735. Historien om Alf Alv
- Alf Alv fortalte meg i går at nå var det nesten klart for det store midtsommerballet i blomsterenga, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M.
- Tror du vi kan dra dit i kveld, spurte M.
- Det kan jeg nok ordne, men da må du ha på deg en usynlighetskappe. Alvene liker ikke at fremmede kommer og ser hva de holder på med. Med usynlighetskappe kan du se alvene, men de kan ikke se hvem du er. Da ser du ut som en av dem.
- Hvordan ser alvene egentlig ut?
- De er akkurat like oss, bare at de har lange, spisse ører.
- Hvorfor har de slike rare ører?
- Det er fordi de skal høre bedre. De hører alt som rører seg i naturen. De kan til og med høre at gress og planter vokser. Dersom for eksempel Tim Timotei har problemer, kan alvene høre det og hjelpe ham. Bjørnar Bonde skulle bare visst hvorfor åkrene hans ser så fine ut. Han tror det er han som er flink med plantene, men egentlig er det alvene som hjelper til. Du vil se det når vi kommer til blomsterenga. Alle plantene har sin egen alv som passer på og hjelper. Nå drysser jeg litt stjernestøv over deg og vi er der om et øyeblikk.
Solfrid Sol hadde akkurat tatt kvelden og forsvunnet bak trærne da de to stod i kanten av blomsterenga. Og så sannelig var det slik feen hadde sagt. Alle blomstene hadde sin egen lille alv som stod og lente seg inntil blomsterstengelen eller gikk litt rundt omkring. Alvene hadde klær i samme farge som kronbladene på blomstene. Alle gressalvene hadde grønne farger i ulike sjatteringer, noen mørkegrønne og noen lysegrønne.
- Hei, var det en som sa. Det var Alf Alv. Han hadde de fineste blå vinger det gikk an å tenke seg.
- Jeg har nok sett deg før, sa Alf, men jeg tror ikke du har sett meg?
M nikket.
- Er det du som er blåklokkealven, spurte hun.
- Ja, hvem skulle jeg ellers være, svarte Alf. – Jeg ser du har usynlighetskappen til fru Fantasia på. Ta av deg den og du vil se meg slik folk flest ser meg.
M gjorde som Alf sa. Så rart!
Plutselig var han blitt til en vakker blå libelle. M så seg rundt og der flagret det insekter i alle former og farger.
- Ta på deg kappen igjen, og du vil se oss slik vi virkelig er, sa Alf.
- Så rart, utbrøt M. – Nå er alle insektene borte, og det er alver alle steder.
- Ja, slik er det enten du tror det eller ikke. Når det er midtsommerball, møtes alle alvene her. Vi er nødt til å se ut som insekter ellers ville vi fått problemer. Jeg kan fortelle deg at slik er det med dyr og fugler også. Alle sammen er vi nødt til å se ut som noe annet enn vi er.
- Dette er jo som en drøm, sa M og så opp på feen.
- Det er akkurat hva det er. Usynlighetskappen som du har på deg er ikke noe annet enn drømmekappen min.
Drim, drøm, drute, og så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar