734. Historien om Mina Medisterpølse
- Endelig er turen kommet til Mina Medisterpølse, sa fru Fantasia og satte seg i fotenden av senga. – Hun har ventet lenge på å komme med i en godnatthistorie.
- Jeg husker du fortalte om Mons Medisterkake, han som gledet seg til jul. Det egentlige navnet hans skulle vært Mons Med Fettkake eller Med Isterkake, men det var det ingen som ville spise lenger.
- Mina synes hun kunne være mer på middagstallerkenen, ikke bare som en liten pølsesnabb på juletallerkenen. Pølser kan egentlig brukes til alt. I andre land kalles pølser for hotdogs, frankfurter og mange andre navn. Det er fordi alle elsker pølser, men egentlig ikke tør si det.
- Mina husker godt den gangen hun var med Finn Fisker på tur og han hadde glemt å ta med agn. Men Mina hadde han ikke glemt. I stedet for å dra hjem igjen, skar han av en bit medisterpølse og satte på kroken. Mina likte det absolutt ikke, for det var virkelig skummelt å bli senket ned i vannet. Mange fisker kom bort og snuste på henne på vei ned til bunnen. Der nede lå Kristian Kveite og han slukte både pølse og krok.
- Da angret Finn Fisker på at han hadde brukt så tynt snøre. Etter at Kristian hadde dratt rundt med båten i over en time, endte det med at snøret røk.
- Mye triveligere er det å være med Fjols Fjellturist. Han har bestandig plass til Mina i sekken sin. Ikke noe er så trivelig som å ligge ved siden av Fjols mens leirbålet brenner ned og blir til glør. Da er det tid for Mina å bli stekt. Fjols er litt nøye på det slik at hun ikke blir brent.
- Mina Medisterpølse er ikke eldre enn at hun godt husker da hun ble laget på pølsefabrikken. Der arbeidet Pål Pølsemaker, og han kunne lage medisterpølser. Alle julebord med respekt for seg selv, måtte ha medisterpølser fra Pål.
- Noen tror at pølser bare er pølser, men slik er det absolutt ikke. De er utrolig mange dyr som kommer innom pølsefabrikken. Både Brum Bjørn og Bernt Bever har vært der. Bjørnepølse og beverpølse er så populært at de blir revet bort nesten før de er laget. Dessuten kommer det krydder fra alle verdens kanter. Det er de som gir smak til pølsene. Einerbær fra fjellet gir en spesiell smak; da kalles pølsene for fjellpølser. Ellers er det alle variantene som har litt kjøtt fra setra; da blir det seterpølser. Nesten alle steder i Norge har sine egne pølser. Det er Namsossnabb, Inderøymorr, Steinkjersalami bare for å nevne noen.
- Kan jeg virkelig kjøpe Steinkjersalami, spurte M.
- Det er jeg nesten helt sikker på, svarte Mina Medisterpølse. – Uansett så er det bare å spørre. Hvis de ikke har Steinkjersalami, kan du bare spørre etter Steinkjercorizo eller noe annet. Ethvert sted med respekt for seg selv er nødt til å ha en eller annen pølse kalt opp etter seg. Jeg har til og med hørt at på Egge lager de noen pølser som de kaller for Eggedisterpølser.
- Nei, nå tøyser du. Du forteller bare om disse pølsene for at historien skal bli så lang at det er tid for å sove. Nå er jeg iallfall trett, sa M.
Dist, dast, dute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar