733. Historien om Sleif Sleiv
- Sleif Sleiv er i sitt ess når han er med og lager deig, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M.
- Hmm, sa M. - Å være i sitt ess? Jeg kan være i sengen min, men hva er det å være i sitt ess?
- Det er det samme som å ha det bra, svarte feen. - Han liker også å lage deig, men det skal helst være pepperkakedeig, selv om kransekakedeig også kan gå an.
- Jeg tror forresten Sleif ligger i kjøkkenskuffen, sa M. – Kanskje vi skal hente ham?
- Nå var det sannelig godt å komme ut en tur, sa Sleif da M løftet ham ut av skuffen. – Jeg synes jeg blir brukt for lite for tiden. Kjetil Kjøkkenmaskin gjør alt for mye av det jeg kunne gjort mye bedre og mer lettvint. Hvorfor noen sier at jeg sleiver når jeg arbeider, forstår jeg ikke. Å sleive er jo det samme som å gjøre dårlig arbeid, og det gjør aldri jeg. Jeg har forsøkt å snakke med Orleik Ordbok om dette, men når jeg ligger her i kjøkkenskuffen, er det vanskelig å få kontakt med ham. Jeg har hørt at han er på noe som heter Internett, men det forstår jeg meg ikke på siden jeg stort sett ligger her i skuffen. Kokebøker har jeg hørt om, for der står det mye nyttig, men ordbøker er vel ikke til noen ting? Det går jo aldri an å lage en skikkelig deig av ord. Pannekakerøre kan jeg lage, men hva slags røre blir det hvis man putter mange ord i bollen? Det blir iallfall ikke noe å slikke for Sleik Slikkepott eller frøken Pollen som liker å slikke bollen.
- Før jeg ble sleiv holdt jeg til i et seljetre. En dag kom Bjørnar Bonde med motorsagen sin og sagde ned treet. Egentlig syntes jeg seljetreet kunne vokst der det stod, men Bjørnar mente det stod i veien. Bønder er litt rare slik. Trærne skal helst ikke vokse for nær åker og eng. Enden på det hele ble at han ga emnetreet til Truls Tredreier. Truls skar opp trestammen i passe store emnebiter og la dem til tørk. Slik ble jeg liggende i flere år og hadde ingen anelse om hva det skulle bli med meg.
- Da Truls begynte å arbeide med meg, gikk det fort. Allerede dagen etter visste jeg at det var sleiv jeg skulle bli. Til slutt laget han fine og snirklete utskjæringer på skaftet. Deretter kom jeg på noe som ble kalt julemesse. Der var jeg selvsagt en av de første som ble solgt. Grunnen var, hørte jeg, at det var ingen som hadde sett en så fin sleiv noen gang. Før jul hadde jeg det travelt og ble brukt til de fineste kakedeiger. Jeg sugde til meg det jeg kunne av inntrykk, men fikk også smake på mange godsaker. Skuffelsen var derfor stor da julekvelden kom og alle julekakene jeg hadde hjulpet til verden, ble satt frem på bordet, mens jeg ble puttet ned i kjøkkenskuffen. Med alle de fine utskjæringene mine hadde jeg trodd at jeg skulle få hedersplassen, men etter at jeg hadde porsjonert ut julegrøten med mandel, ble jeg bare lagt bort.
- Hvis du vil, kan du få ligge her ved siden av meg på hodeputen, sa M.
- Får jeg virkelig det? Takk skal du ha, sa Sleif. – Det der skulle Orleik Ordbok ha sett. Da hadde han ikke snakket så stygt om meg.
- Det var sleivete sagt av Orleik, synes jeg, sa M.
- Jeg ville satt veldig pris på om du hadde brukt et annet ord, protesterte Sleif Sleiv.
- Jeg tror dere får sove på det, sa feen. – Godnatt til begge to.
Slafs, slufs, slute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar