744. Historien om Baldrian Blåhval
- Vitenskapsfolk mener at Baldrian Blåhval er det største dyret som noensinne har levd, sa fru Fantasia og satte seg ned ved siden av M.
- Hvorfor mener de det, spurte M.
- Det er fordi de er sikre på at de ikke har funnet noen dyr som er større. Men hvem vet? Det er ingen som vet alt her i verden. De største blåhvalene kan iallfall veie opp mot to hundre tusen kilo. Da er det greit å kunne svømme, for i vannet veier de nesten ingen ting. Det er først når de kommer på land at hvalene kan veies.
- Det er derfor jeg kjenner meg så lett i vannet når jeg svømmer, sa M. – Hvis jeg ligger helt stille, flyter jeg på ryggen.
- Det er det samme med Baldrian. Hvis han ikke svømmer, vil han flyte opp til overflaten.
- Baldrian Blåhval er over åtti år gammel nå og husker den gangen det var lite trygt å være hval. Han og familien ble jaktet på i alle hav, og det var ikke lett å gjemme seg. Rett som det var, måtte hvalene opp for å puste, og da kunne det gå galt. Etter hvert lærte de seg å holde seg langt unna båter. Likevel ble blåhvalene færre og færre.
- Det skumle med alle hvalfangerne var at de lærte opp Sprong Spekkhogger til å spise hvalkjøtt. Til vanlig nøyde Sprong seg med så spise sild. Sprong fikk etternavnet sitt fordi han gjerne hogg til seg spekkbiter når døde hvaler ble trukket opp av vannet. Etter at hvalfangsten var slutt, hendte det stadig vekk at han prøvde seg på Baldrian. Heldigvis var Baldrian så stor at det var nok med et slag med halen, så forsvant alle spekkhoggerne.
- Om natten pleier Baldrian og familien hans å ligge og sove i vannoverflaten. Da hendte det av og til at sjøfolk som hadde forlist greide å karre seg opp på en sovende hval. Baldrian opplevde det en gang og lurte på hva han skulle gjøre. Siden han hadde hørt av andre i familien at det gjaldt om å få plassert sjømannen nær pustehullet, så fikk han til det til slutt. Da kunne han boble ut luft under vann slik at det gikk an å puste i seg luftboblene. Baldrian passet på at han ikke blåste så hardt at mannen ble blåst av.
- Baldrian har sett seg om i mange land, men av en eller annen grunn trives han best langt i nord og langt i syd. Vannet er ikke så varmt, men det bryr han seg lite om. Det viktigste er at det er mye mat å finne. Noen ganger han han forsøkt å svømme opp i store elver, men der er det lett å bli sittende fast og ikke kunne snu seg. Dessuten er det ikke så mye mat å finne der fordi menneskene fanger det meste. Selv om han er en bardehval, er det ikke mye spiselig han finner i hver munnfull.
- I Ishavet liker han seg best. Der treffer han Hvalter Hvalross som ikke kan tenke seg noe bedre sted å holde til.
- Det eneste problemet til Hvalter er at han ikke finner verken tannbørster eller tannkrem så langt mot nord.
- Jeg kan ordne det, sier Baldrian. – Det er ikke for noe at jeg har slike barder i munnen. Der kan du børste tennene dine så mye du vil.
- Slik ordner det seg for Hvalter slik at han vise frem de fine tennene sine. I tillegg får Baldrian renset opp i bardene sine.
Bird, bard, bute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar