1001 godnatthistorier - 755. Historien om Anker Anker

 

755. Historien om Anker Anker

-          Alle båter med respekt for seg selv har et forhold til Anker Anker, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M.

-          De som ikke har det, lærer snart at det er fornuftig å ha et anker om bord, fortsatte hun. – Store båter vet dette og har gjerne to ankere om bord.

 

-          Store båter hadde kjempestore ankere. Ett av dem kan du finne i Drøbak. Det kom fra et krigsskip som het Blücher som sank i Drøbaksundet 9. april 1940. Der ligger skipet fremdeles, mens ankeret ligger på land.

 

-          Blücher var på vei til Oslo med ankeret sitt, er det noen som sier. I Oslo er det nemlig en vei som heter Ankerveien, og der hadde Blücher planer om å legge fra seg ankeret sitt. Slik gikk det ikke da skipet sank utenfor Drøbak.

-          Hmm, sa M. – Det der kan ikke være sant?

-          Hvem er det som forteller godnatthistorien i kveld, spurte feen. – Er det deg eller meg? Iallfall ligger ankeret der det ligger, og det samme gjør Ankerveien som er over to hundre år gammel. Det var en mann som het Peder Anker som ledet byggingen av den veien. Det sies at han bygget veien for å frakte jern fra jerngruven ved Bærums verk til Maridalshammeren hvor det var en stanghammer som banket jernet til stenger.

-          Den egentlige grunnen til at Peder Anker laget veien var at han bodde på Bogstad gård ved Bogstadvannet. Veien fikk navnet sitt fordi den som brukte veien, var en annen Anker Anker enn han som ble brukt som båtanker. Peder Anker hadde nemlig vært mye ute og reist, og i utlandet fikk han smak på vin, både rødvin og hvitvin. Vinen ble lagret i tønner eller vinankere. Anker Anker var ikke annet enn en vintønne som reiste frem og tilbake mellom Bogstad gård og Frankrike.

 

-          Hadde det ikke vært for Peder Anker, Ankerveien og Anker Anker, ville det tatt mye lenger tid før folk i Norge fikk smaken på vin. Til og med i dag kommer Anker Anker og familien hans til Norge med båter som ankrer opp i Oslo. Nå er det slutt med hest og kjerre, men det skulle ikke forundre meg om lastebilene som kjører vintønnene dit hvor vinen blir tappet på flasker fremdeles kjører på deler av Ankerveien.

-          Den godeste Peder Anker ble Norges første statsminister i Sverige for over to hundre år siden i 1814. Fremdeles fylles vin i vinankere i mange land, så Anker Anker har nok å gjøre. Av og til tar han turen på Ankerveien til Bogstad gård. Der ligger Bogstadvannet og blinker i sola slik det gjorde for over to hundre år siden da han rullet inn på gårdstunet. I stille stunder kan Anker fremdeles drømme om de store juleselskapene når stasstuene var pyntet til fest og det lyste i alle vindusrutene.

Ank, unk, rute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

Freediving from Sundsøya, Inderøy, Trøndelag on October 1, 2021

1001 godnatthistorier - 754. Historien om Melvin Melkeglass

 

754. Historien om Melvin Melkeglass

-          Enten du tror det eller ikke, så har Melvin Melkeglass mye å fortelle, sa fru Fantasia da hun satte seg ved siden av M på sengekanten.

-          Et helt vanlig melkeglass kan vel ikke ha opplevd noe særlig, svarte M.

-          Hvis du visste hva de pratet om inne i dekketøyskapet! Skulle jeg fortelle hva de snakket om der, ville jeg brukt flere netter på å komme med alle historiene. Når Melvin setter i gang, skvalper han rett som det er over.

 

-          Heldigvis greier han å fange opp alle melkedråpene før det blir søl over alt i skapet. Det hadde verken de andre glassene, kniver og gafler likt, for ikke å snakke om alle dukene i dekketøyskapet.

-          Melvin er stolt over å være et helt vanlig melkeglass. Jeg kan brukes til alt, sier han til de andre glassene og ser seg om i skapet.

-          De andre glassene later som de ikke hører. De har jo hørt Melvin snakke før og vet hva han skal si før han har sagt det. De vet godt at det ikke passer seg å drikke melk av sjampanjeglass, men er det egentlig interessant? De andre glassene lider i taushet mens de hører på tiradene som kommer fra Melvin. De bare klirrer småirriterte av og til der de står, Libe Likørglass, Helle Hetvinsglass, Charlie Sjampanjeglass, Pjotr Pjolterglass, Connie Cocktailglass, Rølp Rødvinsglass, Vivi Hvitvinsglass, Abel Absintglass, Ølfus Ølglass, Wiggo Whiskyglass, Snopp Snapsglass og mange andre.

-          Jeg blir brukt hver eneste dag, pleier Melvin å si. – Dere andre bare står her og tar opp plass. Dessuten er dere noen jålebukker alle sammen. Dere tror dere er noe bare fordi dere blir skjenket fulle av noe som heter alkohol. Akkurat hva det er for noe, vet jeg ikke helt. Det eneste jeg vet er at det ofte blir et lurveleven etter at dere er kommet på bordet. Folk skåler med hverandre og prater i munnen på hverandre. Nei, takke meg til et skikkelig glass fullt av melk på frokostbordet. Jeg har snakket med en som heter Helge Helsedirektorat, og han sier at det ikke er bra med alkohol i det hele tatt.

-          Til og med Konrad Konstabel sverger til melk. Hver morgen før han setter seg i Pelle Politibil, heller han i seg et glass melk og ikke noe annet. Ofte stopper han bilister som har drukket for mye alkohol, og da er det lett å skjønne at det ikke er bra.

-          Konrad Konstabel fanger smuglere rett som det er fordi de har med seg for mye øl eller vin i bilen sin. Det er aldri noen som blir stoppet fordi de har med seg for mye melk. Jeg har selv snakket med Konrad og vet at det er sant.

-          Hadde jeg kunnet bestemme, skulle de alle de andre glassene bli flyttet ut av dekketøyskapet. De har ikke noe der å gjøre. Det eneste de gjør er å ta opp plass, avsluttet Melvin Melkeglass.

Skvulp, skvalp, skvute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 753. Historien om Kålrun Kål

 

753. Historien om Kålrun Kål

-          Hva tror du dette kan bli for noe rart, sa fru Fantasia og satte på stolen ved siden av senga til M. Hun holdt frem hånden og viste frem noen bittesmå frø.

 

-          Hvordan kan jeg gjette det, spurte M.

-          Disse frøene kommer fra Kålrun Kål og skal bli til nye kålplanter.

-          Det tror jeg ikke noe på, svarte M. – Jeg har da sett Kålrun Kål i åkeren, og hun har aldri hatt frø som dette. Hun er bare stor og rund der hun ligger og har aldri kommet med noen frø.

 

-          Du skjønner Kålrun har det ikke så travelt med å blomstre og sette frø. Første året kommer det bare et kålhode. Om vinteren er mild uten frost, vil hun blomstre det andre året og da kommer hun med kålfrøene sine. Men den første sommeren er hun bare opptatt med å vokse seg stor og rund.

-          Kunne hun ikke like godt komme med frøene sine den første sommeren, da?

-          Det går nok ikke, for hun vil gjerne være med når det skal lages fårikål utpå høsten. Det har hun gledet seg til hele sommeren.

 

-          Kålrun er litt nøye på det når hun står i åkeren. Hun vil ikke ha besøk av Kå Kålsommerfugl. Derfor liker hun seg best midt i kålåkeren. Det er nemlig i åkerkanten at Kå legger eggene sine. Bjørnar Bonde er stadig i åkeren og passer på. Når Bjørnar virrer rundt og slår med den store sommerfuglhåven sin, vet Kå å holde seg unna. Heldigvis for Kå driver Bjørnar med andre ting enn å dyrke kål, så han passer ikke på hele tiden.

-          Kålrun kan ikke gjøre så mye, for hun sitter fast i åkeren og kan ikke røre seg. Det er det som er det kjedelige når man er kål, for ikke å snakke om planter i det hele tatt. Man er rotfast for å si det slik. Om natten, derimot, når Kålrun sover, er det annerledes. Da drømmer hun rett som det er at hun kan fly. I drømmene bretter hun ut kålbladene akkurat som Kå Kålsommerfugl. Den eneste forskjellen er at mens Kå tar til vingene, tar Kålrun til bladene.

-          Kålrun er egentlig ikke helt sikker på at det bare er en drøm. Hvordan kan det ellers ha seg at hun finnes rundt omkring i de fleste land? Hun har brukt kålhodet sitt til å tenke på dette og har kommet frem til at det nok må være slik at hun har fløyet rundt og slått seg ned i fremmede land. Etter hvert fikk andre planter vite at Kålrun fløy fra land til land. De sendte derfor frøene sine med bladpost når Kålrun tok til bladene.

-          Det er grunnen til at du finner tomater, persillerot og mange andre planter rundt i hele verden, sa fru Fantasia.

-          Kan jeg tro på det der, spurte M.

-          Du får tro hva du vil, sa feen, - men det som er sikkert, er at det ikke fantes tomater i Norge for mange hundre år siden.

Kål, kal, kute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?