755. Historien om Anker Anker
- Alle båter med respekt for seg selv har et forhold til Anker Anker, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M.
- De som ikke har det, lærer snart at det er fornuftig å ha et anker om bord, fortsatte hun. – Store båter vet dette og har gjerne to ankere om bord.
- Store båter hadde kjempestore ankere. Ett av dem kan du finne i Drøbak. Det kom fra et krigsskip som het Blücher som sank i Drøbaksundet 9. april 1940. Der ligger skipet fremdeles, mens ankeret ligger på land.
- Blücher var på vei til Oslo med ankeret sitt, er det noen som sier. I Oslo er det nemlig en vei som heter Ankerveien, og der hadde Blücher planer om å legge fra seg ankeret sitt. Slik gikk det ikke da skipet sank utenfor Drøbak.
- Hmm, sa M. – Det der kan ikke være sant?
- Hvem er det som forteller godnatthistorien i kveld, spurte feen. – Er det deg eller meg? Iallfall ligger ankeret der det ligger, og det samme gjør Ankerveien som er over to hundre år gammel. Det var en mann som het Peder Anker som ledet byggingen av den veien. Det sies at han bygget veien for å frakte jern fra jerngruven ved Bærums verk til Maridalshammeren hvor det var en stanghammer som banket jernet til stenger.
- Den egentlige grunnen til at Peder Anker laget veien var at han bodde på Bogstad gård ved Bogstadvannet. Veien fikk navnet sitt fordi den som brukte veien, var en annen Anker Anker enn han som ble brukt som båtanker. Peder Anker hadde nemlig vært mye ute og reist, og i utlandet fikk han smak på vin, både rødvin og hvitvin. Vinen ble lagret i tønner eller vinankere. Anker Anker var ikke annet enn en vintønne som reiste frem og tilbake mellom Bogstad gård og Frankrike.
- Hadde det ikke vært for Peder Anker, Ankerveien og Anker Anker, ville det tatt mye lenger tid før folk i Norge fikk smaken på vin. Til og med i dag kommer Anker Anker og familien hans til Norge med båter som ankrer opp i Oslo. Nå er det slutt med hest og kjerre, men det skulle ikke forundre meg om lastebilene som kjører vintønnene dit hvor vinen blir tappet på flasker fremdeles kjører på deler av Ankerveien.
- Den godeste Peder Anker ble Norges første statsminister i Sverige for over to hundre år siden i 1814. Fremdeles fylles vin i vinankere i mange land, så Anker Anker har nok å gjøre. Av og til tar han turen på Ankerveien til Bogstad gård. Der ligger Bogstadvannet og blinker i sola slik det gjorde for over to hundre år siden da han rullet inn på gårdstunet. I stille stunder kan Anker fremdeles drømme om de store juleselskapene når stasstuene var pyntet til fest og det lyste i alle vindusrutene.
Ank, unk, rute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar