781. Historien om Murfrid Murstein
- Ser du hva jeg har med her, sa fru Fantasia og la en murstein på senga til M. – Her har du Murfrid Murstein.
- Det er jo bare en murstein, svarte M. – Hva er det som er spesielt med den?
- En murstein er slett ikke bare en murstein. Bare tenk på alt det Murfrid har vært med på å bygge opp.
- Alene kan hun ikke gjøre så mye, men blir hun lagt i løperforband sammen med Semjon Sement, kan hun bygge det meste.
- I gamle dager ble de fleste byhusene bygget av tre i Norge, men rett som det var, ble det store bybranner. Derfor bestemte kongen for lenge siden at husene i byene skulle bli laget av stein. Siden det ikke var så lett å hugge ut stein i fjellet, fant noen ut at det var lettere å lage stein av leire. Skulle denne steinen bli sterk og solid, måtte man brenne den i store ovner. Da ble steinen kalt for teglstein eller for lettvinthets skyld for murstein.
- Siden det var leire nesten over alt i lavlandet i nærheten av de store byene, ble det mange teglverk rundt omkring.
- Mons Murer og Murfrid Murstein er gamle kjenninger. De liker å arbeide sammen når de bygger hus, men er avhengige av at Semjon Sement hjelper til. Noen ganger synes Murfrid at Semjon gjør for mye av seg, for finnes det egentlig en penere vegg enn den som er bygget opp av murstein? Murfrid synes ikke det. Hun tenker på Rådhuset i Oslo som hun har bygget nesten helt selv.
- Murfrid synes ikke det er noe som er vakrere enn en bygning av murstein som soler seg i ettermiddagssola. Da kommer den fine rødfargen virkelig frem.
- Semjon Sement har den uvanen at han liker å klisse til mursteinfasader med murpuss. Semjon kunne ikke dy seg når Slottet i Oslo ble bygget i teglstein. Murfrid syntes han ødela alt når trengte seg frem over alt slik at ingen kunne se at Slottet egentlig er bygget av teglstein. Da murpussen senere begynte å falle av, kunne hun ikke annet enn føle litt skadefryd. Hva var det ikke hun hadde forsøkt å si til Semjon? Men den innbilske fyren hørte ikke på henne. Murfrid syntes det var til pass for ham at murpussen tok til å skalle av. Det var ikke annet enn jåleri å skjule det fine håndverket.
- Mye av mursteinen eller teglsteinen som kom til Norge, ble fraktet med båter. Båtene dro ut med trelast og ble fylt opp med teglstein som ballast eller ekstra vekt på veien tilbake.
- Murfrid likte ikke å være på sjøen når det blåste for mye. Hun hadde en lei tendens til å bli sjøsyk. Da var det ikke lett å være murstein, for hvor skulle hun tømme seg når hun ville kaste opp? Det hendte rett som det var at store seilskuter veltet og sank når Murfrid ble skikkelig dårlig og fikk det travelt med å komme til båtrekka.
- Det er derfor de virkelig høye husene, skyskaperne, ikke er bygget av murstein, men av betong. Når det blåser ordentlig, kan slike høye bygninger begynne å svaie litt. De er det bare en ting å gjøre for Murfrid. Komme seg til siden og kaste opp. Derfor trives hun best i små bygninger.
- Det fine med murstein og andre teglstein er at de kan brukes om igjen dersom de blir stelt pent med.
- Det er ikke mange byggematerialer som er like bærekraftige som meg. Ikke bare kan jeg brukes om igjen flere ganger. Jeg er også nesten vedlikeholdsfri.
- Det er nok derfor jeg har fått lov til å bygge opp Stortinget.
- Ved å bruke meg den gangen i varianten gul teglstein, har de nok spart mye penger til utendørs vedlikehold.
- Det skulle ikke forundre meg om jeg holder meg like godt når hundre år er gått, sa Murfrid Murstein, og smilte til Solfrid Sol.
Forundrille, forundralle, forundrute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar