759. Historien om Nelly Nellik
- Nå er tiden kommet for å fortelle om nydelige Nelly Nellik, en av de vakreste blomstene som finnes, sa fru Fantasia og satte seg ned ved siden av M.
- Ikke bare ser hun pen ut, men hun dufter som få andre blomster. Jeg har henne forresten med her, sa feen. – Et lite dryss med stjernestøv nå, og vi vil kunne snakke med henne.
Som sagt, så gjort.
Nelly Nellik gjespet litt før hun begynte å snakke. En deilig duft spredte seg i soverommet.
- Endelig, sa hun, - Endelig er det noen som vil høre på meg. Som regel blir jeg bare plukket og satt i vase. Det er ingen som nedlater seg til å prate med meg. Jeg står der bare til pynt, og det må jeg si at jeg er lei av.
- Helt enig, sa M. – Noe av det verste jeg vet er å ha penklær på meg. Da kan jeg ikke leke og ha det moro, for da vil klærne bli skitne eller få rifter.
- Slik er det med oss prydplanter også. Men vi har like mye behov for å ha det moro som andre. Jeg dufter godt, men får aldri besøk av verken bier eller blomsterfluer. Nektaren min er så godt gjemt at det er ingen som finner den. Akkurat det synes jeg er litt leit. Det var enklere for mange hundre år siden, for da hadde jeg ikke så mange blomsterblader.
- Likevel er jeg fornøyd med slik jeg har det nå. Hvis du går i blomsterbutikker, er det gjerne Rosa Rose og jeg som skiller oss ut. Ved festlige anledninger er det som regel vi som blir kjøpt. Jeg har ikke tall på alle de bryllupene hvor jeg har vært til stede. Ikke bare får jeg lov til å stå midt på bordet og være med i bryllupsbuketten. Jeg pleier også å sitte i knapphullet til brudgommen. Hadde det bare ikke vært for at disse brudgommene er så nervøse fordi de skal holde tale og stadig vekk søler både saus og andre ting på meg, kunne det vært riktig så bra.
- Jeg liker i grunnen den rosa fargen min best, men noen har funnet på at jeg kan ha andre farger også. Jeg kan til og med være grønn av alle farger. Det mener nå jeg at ikke er noen farge for oss blomster. Blader kan være grønne, men blomster bør sannelig ha en annen farge.
- For lenge siden, i en tid som mange kaller romantikken, var det svært populært med blå blomster. Ja, mange snakket om romantikkens blå blomst. Likevel tok det mange år før jeg fikk blåfarge. Noen lurte seg til å sette meg i blått blekk over natten for å få denne blåfargen, men det var jo juks. Nesten doping vil jeg si. Nå har jeg heldigvis fått blåfarge på naturlig vis. Likevel vet jeg ikke helt hvor naturlig det er at det er blitt trikset og mikset slik at vi nelliker nå finnes i nesten all verdens farger. Bare tenk om Babben Blåveis skulle være hvit og Wilfred Hvitveis skulle være blå? Da tenker jeg det ville bli protester.
Protesti, protesta, protestute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar