782. Historien om Ulrik og Ulla Ullsokk
- I kveld skal jeg fortelle om Ulrik og Ulla Ullsokk, sa fru Fantasia og satte seg på stolen ved siden av senga til M.
- Som vanlig lå de to i sokkeskuffen ved siden av alle de andre sokkene. Lite ante de om hvilke eventyr som ventet dem om noen dager. De var nettopp blitt vasket for hånd og duftet av såpe. Det var snart sommer og ikke akkurat tid for tykke ullsokker.
- Likevel gikk ryktene nede i sokkeskuffen om at Polonius Polfarer planla en ekspedisjon til Sydpolen. Hva han skulle der, var det ingen som visste. Mange hadde vært på Sydpolen før, og det er til og med noen som bor der hele året.
- Etter hvert kom det frem at hensikten med ekspedisjonen var å finne ut hvor lenge ullsokker tålte å være på polferd uten å bli vasket. I tilfelle ting gikk galt skulle Stina Stoppenål være med på ferden. Stina likte dette dårlig. Hun syntes hun hadde det bra i syskrinet sammen med alle de andre sysakene og ville absolutt ikke være med til kaldere strøk. Hun hadde nemlig hørt at på Sydpolen kunne temperaturen rett som det var synke til under femti kuldegrader.
- Ulrik og Ulla Ullsokk hadde heller ikke lyst til å reise, men de forlangte å få med seg Stina. Ikke noe er verre for ullsokker enn å få hull på hælen eller andre steder.
- Det store spørsmålet var hvem andre de skulle få med seg på ferden. Skirleik Skistøvel kunne godt tenke seg å være med. Til slutt fikk han lov dersom han lovet å ha på seg varme støvleovertrekk hele tiden.
- Noen uker senere var alle sammen på vei til Antarktis. Det er navnet til hele det store kontinentet som er rundt på alle kanter av Sydpolen. Vel fremme begynte den strabasiøse turen. Alt gikk bra de første ukene. Været var fint, og det var lite vind. Ulrik og Ulla Ullsokk ble nesten overmodige. Men dagene gikk, og det var det samme hvite landskapet over alt. Ulrik fulgte med over støvlekanten. Til slutt begynte han å gå lei av alt sammen. Ja, han ble rett og slett sur. Alle vet hvordan det er med sure sokker. Det er ikke trivelig i det hele tatt. Såpe og vann var ikke å oppdrive. Det var bare is og snø så langt Ulrik kunne se.
- Etter hvert begynte de to sokkene å bli tynnslitte på hælen og forlangte å bli stoppet av Stina Stoppenål.
- Stina syntes det var for kaldt til å komme ut. Derfor nektet hun. Da ble Ulrik og Ulla så sure at det ble helt uutholdelig for Skirleik Skistøvel. Det var ingen annen råd at sokkene måtte lufte seg. Da hendte det som ofte skjer nær Sydpolen. Vinden blåste seg opp, og det varte ikke lenge før det var full storm. Ulrik og Ulla som var tredd nedover to skistaver, greide ikke å holde seg fast og forsvant i uværet. Hvor det ble av dem, er det ingen som vet, men borte var de og borte ble de.
Birt, bort, bute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar