775. Historien om Trond Trompetsopp
- Jeg vet om en som gleder seg til 17. mai, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M på sengekanten.
- Det gjør jeg også, svarte M. – Jeg gleder meg veldig, for jeg har 17. maitrompeten klar.
- Det er en annen kar jeg tenker på, sa feen. – Han står alene i skogen og bare venter på den store dagen.
- Stakkars! Kan det være noe trivelig, spurte M.
- Han bryr seg ikke om det, for slik har det vært hvert eneste år. Dessuten har han selskap av Eirik Eik. Slik har det vært i mange år, kan hende mer enn tusen år. Når Eirik kommer med lysegrønne blader, står Trond Trompetsopp klar og ønsker bladene velkommen med en liten trompetfanfare.
- Han er ikke helt alene heller. Som regel er det flere trompetsopp som kommer opp på samme plassen. Sammen blir de et helt lite orkester. Før midten av mai har de gjerne blåst seg ferdig for Eirik Eik. Nesten hver eneste kveld står de i skyggen av Eirik og hører andre musikkorps trene til 17. mai. Det er ikke fritt for at de lengter etter å være med. Det er ingen som greier å lage slik fin musikk som nettopp trompetsoppene, men siden de er så små, er ikke musikken lett å høre. Man må nesten legge seg ned på moseteppet for å få med seg hva de spiller.
- Jeg syntes det var litt leit at de skulle stå slik alene i skogen uten å ha andre tilhørere enn hverandre og Eirik Eik. Derfor fikk jeg den ideen at jeg skulle hjelpe dem med å være med i 17. maitoget for noen år siden. Jeg bare drysset stjernestøv over Trond og de andre trompetsoppene slik at de vokste og ble hele to meter høye. Dessuten fikk de ben å gå på. Hva jeg ikke hadde tenkt på, var at røttene eller hyfene til trompetsoppene spredte seg ut over hele skogbunnen slik at de hadde kontakt med andre sopp som vokste langt unna.
- Da 17. mai kom, var det nesten som hele skogbunnen reiste seg opp og marsjerte i takt inn mot byen mens trompetsoppene gikk foran og spilte.
- Hvordan ble den 17. maidagen da, spurte M.
- Det ble et liv og røre uten like, skal jeg si deg, sa feen. – Trompetsoppene spilte så høyt at vindusrutene klirret. Konrad Konstabel prøvde å stoppe dem, men ingen av trompetsoppene eller de andre soppene hadde sett en politimann før. Konrad ble bare skjøvet til side av Rulle Røyksopp som kom rullende etter musikken. Stjernestøvet hadde gjort at Rulle veide flere hundre kilo, og ingen kunne stoppe ham. Køllesoppfamilien kom etter og slo på tromme slik at det ikke var ørens lyd å få.
- Det var så mye sopp i gatene at det ikke var plass til det vanlige 17. maitoget. Alle som hadde pyntet seg til 17. mai, ble så redde at de løp ut av byen og inn i skogen. Til alt hell greide de å unngå å bli tråkket ned av alle soppene og finne veien til eikeskogen og Eirik Eik. Pølseselgere og iskremselgere fulgte med. Slik ble det 17. mai likevel under trekronen til Eirik Eik.
- Selv lærte jeg at jeg måtte være forsiktig med å drysse stjernestøv i soppskogen.
- Der skulle jeg vært, sa M. – Tenk å se et helt 17. maitog av bare sopp.
- Jeg gjør nok ikke det der en gang til, svarte feen, men moro var det lell!
Lell, lall, lute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar