776. Historien om Dunhild Dunkjevle
- I kveld skal jeg fortelle om Dunhild Dunkjevle, sa fru Fantasia da hun satte seg ned ved siden av M.
- Er det hun som kjevler ut deigen når vi skal lage pepperkaker, spurte M.
- Absolutt ikke, svarte feen. – Dunhild er en helt vanlig plante selv om hun kan bli flere meter høy.
- Hun liker best å vokse i vann eller på fuktige steder. Derfor kjenner hun mange forskjellige fisk. Jorunn Gjedde er hun ikke særlig begeistret for. Det er grunnen til at hun passer på å vokse så tett i vannkanten at det er vanskelig for Jorunn å komme frem. Alle de andre småfiskene har ingen problemer med å gjemme seg der Dunhild Dunkjevle vokser.
- Dunhild vet nemlig hvordan det er å flytte på seg og ikke være velkommen. Riktignok er det mange som liker henne og synes hun er pen, men hun hører egentlig ikke hjemme i Norge er det mange som sier.
- Dunhild synes det er noe tull å si slikt. Hvem er det egentlig som hører hjemme i Norge? Den gangen det var istid, var det ingen som bodde i Norge i det hele tatt. Isen lå over nesten hele landet. Grensen til Sverige var dekket av is omtrent hele veien. Ja, isbreen gikk langt ned i Danmark og enda lenger noen ganger. Da isen trakk seg tilbake, fulgte menneskene etter og tok med seg både planter og dyr. For ikke å snakke om alle matplantene som fulgte med på veien. Korn for eksempel. Hvete, havre og bygg hører absolutt ikke hjemme i Norge.
- Hvis bare menneskene kunne forstå at planter også har følelser, tenker Dunhild Dunkjevle rett som det er. Det meste som vokser og gror, har sin plass i verden. Det gjelder å vise hensyn og ikke trenge seg frem slik mange gjør. Da ville verden vært et bedre sted å være for alle. Ikke minst for dunkjevlefamilien.
- Utpå sommeren hender det stadig vekk at noen plukker Dunhild og setter henne i vase innomhus. Vær nå endelig forsiktig, forsøker Dunhild å si. Hvis hun blir ristet for mye, hender det at frøstanden hennes nesten eksploderer, og da er hun ikke pen å se på lenger.
- Hvis hun får stå helt i fred, kan hun se like vakker ut i flere år. Akkurat det er grunnen til at hun ikke liker Jorunn Gjedde. Et slag med halen til Jorunn er nok til at hun går i frø.
- Jorunn hører til dem som ikke viser hensyn når hun er sulten. Når hun er på jakt etter Morten Mort eller Arild Abbor, vører hun ingen ting. Selv Dunhild er blitt bitt av Jorunn.
- Siden Dunhild ikke bare vokser i ferskvann har hun forsøkt å få Spong Spekkhogger til å komme opp i innsjøen der Jorunn Gjedde herjer for å gi henne en lærepenge. Det er bare det at Spong ikke kan fordra ferskvann og at Jorunn ikke liker saltvann.
- Jaja, tenker Dunhild. – Da er det ikke noe å gjøre med det. Det er tross alt ikke så ofte at jeg blir bitt av Jorunn og går i frø på grunn av henne.
Frø, fra, frute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar