779. Historien om Peisrun Peis
- En gang for lenge, lenge siden var bare Bård Bål, sa fru Fantasia og slo seg ned ved siden av M.
- Hvor lenge siden da, spurte M.
- Ingen vet helt sikkert, sa feen.
- Da kan vi vel spørre Ingen hvis han eller hun vet helt sikkert?
Fru Fantasia smilte. – Du har kan hende hørte historien om Noen Og Ingen som bodde i et hus?
- Nei, fortell!
- Noen Og Ingen bodde i et hus. Noen gikk ut, Ingen gikk ut. Hvem var igjen inne i huset?
- Da var vel huset helt tomt, var det ikke?
- Nei, for Og var igjen, sa feen.
- Det der var noe skikkelig tull og tøys, mente M. – Men hva var det du skulle fortelle om?
- Ja, det var sant. Jeg begynte å fortelle om Bård Bål. Det hadde seg nemlig slik at Bård ble lei av å være ute hele tiden. Selvsagt var det trivelig med uteliv, men av og til var det uvær og regn som gjorde at det var vanskelig å holde på varmen. Han hadde sett at menneskene gikk inn under tak for å holde seg tørre og tenkte at han ville flytte inn sammen med dem. Det var da Bård Bål ble venn med Peisrun Peis.
- Ute i friluft kunne Bård Bål brenne all slags ved, både gran og furu og bjerk.
- Furu og bjerk går greit, sa Peisrun Peis, - men når du flytter innomhus går det ikke så bra med granved. Det blir alt for mye gnister som spruter ut over gulvet. Aller best liker jeg tyrived.
- Hva er tyri for noe rart, spurte M.
- Det er ikke annet enn kjerneveden i furu. Du kan se den er litt mørkere enn ytterveden til furutrærne.
- Dessuten lukter det så godt av tyrived når den brenner, sa Peisrun. – Bjerkeved er greit nok, men det er tyri jeg liker best.
- Det viktigste må vel være at det er fyr i deg, mente Bård. – Dessuten er det ikke noe som er så fint som bjerkenever når det gjelder å fyre opp. Det vet jeg fra et langt liv utendørs.
- Det kan du si som er fornøyd bare du brenner. Det er annerledes med oss peiser. For det første er det viktig at vi ser godt ut. Så må det også være god plass rundt oss slik at folk kan sette seg ned i gode stoler og se inn i flammene uten å få røyk i øynene. Når du brenner ute i skogen eller i fjellet, er du helt avhengig av at det ikke er vind som blåser røyk i øynene til folk. Dessuten er det mye enklere å koke kaffe når du brenner i meg. Jeg har en krok til å henge Kaftir Kaffekjele i. Der henger han og varmer seg. Når han koker over og kaffen er ferdig, sier han fra med å dusje litt kaffe ned på varmen. Da vet alle at han er ferdig til å drikke bare han får stå noen minutter å trekke og godgjøre seg.
- Det går også an å koke mat når det er fyr på meg. Da får jeg hjelp av Kjell Kjele. Sodd er hva jeg liker best å lage, men det må være Inderøysodd. Helst med ingefærøl fra E. C. Dahls Bryggeri i Trondheim og skjenning.
- Når alle er gode og mette og har gått og lagt seg, har vi to hatt en fin dag, sa Peisrun Peis til Bård Bål. – Ikke noe er så trivelig som å være alene i peisestua og ligge og gløde i de sene nattetimene. Er du ikke enig?
Bård sa ikke noe, sendte bare en liten gnist opp i pipa før han sovnet.
Pust, peis, pute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar