764. Historien om Hvalter Hvalross
- Av en eller annen grunn har aldri Hvalter Hvalross tenkt på å slanke seg, sa fru Fantasia og satte seg ned ved siden av M. – Han spiser det han har lyst på til han er passe sprekkmett og så ferdig med det.
- Deretter krabber han opp på isen og har det så bra som en hvalross kan ha det. Og det er veldig bra.
- Er det ikke kaldt å ligge på isen, spurte M.
- Ingen fare for Hvalter, for han er et tykt spekklag under huden og holder bestandig godt på varmen.
- Hva skal han forresten med de lange tennene sine. Det går jo ikke an å tygge med dem?
- De er fine å ha når han skal trekke seg opp på isen når han har vært ute og svømt. Dessuten bruker han dem til å grave i sjøbunnen etter skjell når han er sulten. Idar Isbjørn har også respekt for de lange tennene. Selv om de ikke er skarpe, er det ingen spøk å bli truffet av dem. Derfor får Hvalter stort sett være i fred for Idar.
- Erik Eremittkreps har et godt forhold til Hvalter og familien hans. Erik klipper nemlig bartene til Hvalter for at de ikke skal vokse seg for store. Det er ikke pent med store snurrebarter når man er hvalross. Dessuten er det upraktisk. Det er lett å sette seg fast i det ene og det andre som ligger på havbunnen.
- Strond Strandreke er en annen hjelper. Han pusser støttennene til Hvalter og sørger for at de holder seg hvite og fine. I havet er det ingen tannleger som kan ordne opp om Hvalter skulle få tannverk. Siden han har så store tenner, kan man nesten ikke forestille seg hvor mye tannverk det kan bli.
- Det beste Hvalter vet er å ligge på stranda sammen med andre hvalrosser og sole seg. Da er de gjerne veldig mange sammen siden det er tryggest med tanke på at Idar Isbjørn kan være i nærheten. Det aller beste er å finne et stor isflak å legge seg på.
- En gang rotet Hvalter seg helt ned til Steigen i Nordland. Der så han noen bønder som grov i jorda og satte poteter. En høstkveld veltet han seg opp på land for å se hva det var for noe rart. Fordi han hadde slike fine lange støttenner var det igjen sak å grave opp potetene og smake på dem. Maken til god mat hadde han aldri spist før.
- Det var da Hvalter kom på ideen å dyrke sukkertare på grunt vann. Ikke bare var sukkertaren god å spise, men den ga skjul til mange andre godsaker.
- Hadde det ikke vært for Hvalter Hvalross, ville det vært mye mindre sukkertare langs kysten. Det er det mange som ikke vet. Og alt sammen skyldes noen bønder som dyrker poteter i Steigen.
Potitt, potatt, potute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar