769. Historien om Wilfred Hvitveis
- Endelig vår, hørte jeg Wilfred Hvitveis si nå nettopp da jeg gikk forbi ham i bakken her borte, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M. – Jeg tok ham like godt med, for det var så mange i familien hans som stod der borte i bakkehellet.
- Hei på deg, sa Wilfred.
- Hei, sa M.
- Har du forresten litt vann i nærheten? Jeg er veldig tørst akkurat nå.
- Det skal jeg ordne, svarte M. – Nå henter jeg et glass med vann. Der kan du stå mens du er på besøk her.
- Ååh! Det var godt! Du skjønner vi hvitveis trenger mye vann når vi vokser. Det er derfor vi kommer tidlig om våren rett etter snøsmeltingen. Da er det flust både med vann og sol. Det kan trengs etter en lang vinter. Dessuten liker vi å blomstre og gjøre oss ferdige tidlig om våren før kuer og sauer kommer på beite. Du skjønner vi hvitveis er giftige! Det er det ikke alle som vet. Bladene vår står en stund utover sommeren, men det er ingen som finner på å spise oss. Det er derfor vi greier å lage slike fine grønne og hvite tepper i løvskogen.
- Det eneste jeg kunne ønske, er at jeg kunne ha en annen farge enn hvit. Jeg har en mistanke om det er Snart Snø som har skylden for det. Vi hvitveis er så mange at det ikke er nok farge i verden for oss. Du kan bare se på Babben Blåveis. Det er ikke så mange av henne og familien hennes. Derfor fikk hun låne litt farge av Hilding Himmel.
- Det husker jeg, sa M. – Det var han som fortalte at trollene snakket røverspråket når de snakket sammen. Babben ble Bobabobbobenon. Var det ikke slik?
- Akkurat, sa Wilfred. – Og jeg heter Wowalolfofroredod. Jeg synes det er litt morsomt. Bare prøv å snakke røverspråket med vennene dine. Det er lett å snakke, men ikke så lett å forstå. Det er fint å ha et hemmelig språk eller Dodetot eror fofinontot å hoha etot hohemommomeloligog sospoproråkok. Hvis du vil gjøre det litt annerledes, kan du sette inn en annen lyd i stedet for o. Språk kan bli sispipriråkik eller suspupruråkuk.
- Jeg kan kråkespråket også hvis du vil høre litt om det?
- Ja, gjerne.
- Er du her blir til erbe durbe herbe. Hvis du svarer ja, sier du jarbe, svarer du nei, blir det neirbe. Vi hvitveis har det litt moro sammen med å snakke både røverspråket og kråkespråket når vi allikevel står her i skogbunnen. Det er jo ikke så mye å gjøre når man er rotfaste slik som vi er. Noen få ganger kommer det et troll eller to tuslende, men det skjer nesten aldri mer. Det skyldes nok at det nesten ikke er noen som tror på troll lenger. Det er litt leit, men egentlig ikke så ille. Når trollene tråkket i hvitveisteppet, så det ikke pent ut etter dem. De vørte ingen ting. Ikke tørket de av seg på føttene heller. Derfor er det i grunnen ganske greit at vi hvitveis ikke ser så mye til dem.
- Men hvorfor lukker du blomsten din nå, spurte M.
- Det er fordi det blir mørkt. Vi hvitveis lukker oss bestandig når mørket kommer sigende. Vi synes det er tryggest slik. Da sier jeg like godt god natt, sa Wilfred Hvitveis og gjespet.
Hvit, hvat, hvute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar