770. Historien om Vindbjart Vindmølle
- Huj, som det blåser ute, sa fru Fantasia og satte seg ned ved siden av M. – Dette er vær for Vindbjart Vindmølle. Han elsker når vinden rusker i trærne.
- Nå for tiden har Vindbjart ikke så mye å gjøre. I gamle dager malte han korn til mel, men det er det så godt som blitt slutt på. Det samme gjelder saging av tømmer til planker. I Nederland ble han mye brukt til å pumpe ut vann fra land som lå under havet.
- Men det er greit å ha ferie også. Vindbjart synes han fortjener det etter mange hundre års arbeid. Siden det ikke er bestandig vinden blåser, har Vindbjart hatt mye tid til å tenke og å filosofere på mange ting. Han har bestandig undret seg på hvor vinden kommer fra, for den er jo nødt til å komme fra et sted?
- Det her jeg også lurt på, sa M. – Alle ting må jo komme fra et sted. Toget til Steinkjer kommer fra Trondheim eller Bodø, men hvordan er det med vinden?
- Det samme spør de seg om i værmeldingen, men ingen har funnet svaret. Noen ganger er det vind, andre ganger er det vindstille som om vinden bare venter på å begynne å blåse igjen. Vinden er en ordentlig luring, har Vindbjart funnet ut. Derfor forstod han fort at han måtte snu seg i den retningen vinden kom fra.
- Nå for tiden liker Vindbjart derfor å stå sammen med mange andre vindmøller, for da trenger han ikke å tenke så mye på hvor vinden kommer fra. Han gjør som de andre møllene.
- Likevel er han opptatt av det store spørsmålet: Hvor kommer vinden fra, og hvor skal den? Vil han noen gang få svar på det? Mang en gang har han prøvd å lukte seg til hvor vinden har vært. Det er bare det at den bringer med seg massevis av forskjellige lukter, og det er umulig å skille de første luktene fra de siste.
- Han har spurt insekter og fugler som kommer flygende, men heller ikke de vet noe sikkert. Dessuten er de mest opptatt av å lete etter mat der de farer forbi. Kan hende er det fordi noen spørsmål ikke har svar, tenker han. Likevel må det jo være mulig å finne svar på alle spørsmål. Det ville jo være rart ellers, ville det ikke? Når det er noe jeg ikke vet, skyldes det bare at jeg ikke vet nok, tenker Vindbjart Vindmølle når han snurrer rundt. Jeg har jo bare stått her noen hundre år.
- Jeg visste ikke at vindmøller kunne tenke så mye, sa M til feen.
- Der ser du, men nå vet du litt mer enn før.
- Da lurer jeg på hvordan jeg skal få plass til veldig mye mer enn det jeg vet inne i det lille hodet mitt. Det kan jo umulig være plass til så mye der inne, kan det vel?
- Det tror jeg det er, sa feen. – Det er nok bare tiden som setter en stopper for hvor mye det er plass til inne i hodet ditt.
- Det der tror jeg at jeg må sove på, sa M og trakk dyna opp til nesetippen.
Møll, mal, mute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar