1001 godnatthistorier - 761. Historien om Vanessa Vannskorpion

 

761. Historien om Vanessa Vannskorpion

-          De fleste blir skremt når de hører navnet Vanessa Vannskorpion, sa fru Fantasia og flyttet på hodeputen før hun satte seg ved siden av M. – Mange tror nemlig at hun er en skorpion. Å bli stukket av skorpioner gjør skikkelig vondt.

 

-          Men Vanessa Vannskorpion ser helt annerledes ut en Skotrun Skorpion. Ja, hun ligner ikke i det hele tatt. Skotrun liker å være i vann, hun også, men ikke hele tiden. Vanessa holder til i vann nesten hele livet selv om hun liker å ta seg en flytur av og til.

 

-          Mange synes at Vanessa ser skummel ut med de lange fangarmene, men hun holder stort sett fred med naboene sine bortsett fra de som er så små at hun kan spise dem.

-          Arild Abbor er ikke mye begeistret for Vanessa. Selv om han forsøker å passe på abboryngelen om våren, hender det stadig vekk at Vanessa sitter gjemt og snapper små abborunger. Fridtjof Frosk og Pamela Padde har det samme problemet. Får Vanessa tak i et rumpetroll, bare suger hun det ut til det ikke er mer enn en liten skinnfille igjen.

-          Når dere ikke passer på avkommet bedre, er det bare til pass for dere, sier Vanessa. - Dessuten må dere tenke på hva som ville skje om all yngelen vokste opp. Da ville det bli så fullt av både fisk, frosker og padder her i vannet at det ikke var plass til annet.

-          Kan det være sant, måtte M spørre.

-          Ja, svarte feen. – Bare se på Bjart Bjerk og hvor mange frø han har utpå sommeren. Skulle alle de frøene bli til nye bjerketrær, kan du bare tenke deg hvordan skogen ville se ut. Det er jo nok at bare ett nytt bjerketre kommer opp i stedet for Bjart.

-          Du sa at Vanessa kunne fly også?

-          Ja, for hun liker å flytte på seg. Dessuten synes hun at hun trenger litt ferie av og til. Det må bare være et skikkelig vann med bademuligheter. Helst ikke for dypt. Litt vannliljer og siv inne ved land er ikke av veien. Da kan hun gjemme seg og vente på at noen godbiter skal komme svømmende forbi. Varg Vannloppe, for eksempel.

 

-          Varg kan se skummel ut på nært hold, men heldigvis er han veldig liten. Ja, om man ikke ser godt etter, så er det knapt mulig å se ham i vannet. Men Vanessa vet hvor han holder til, og hun passer på at det ikke blir alt for mange vannlopper i vannkanten.

-          Slik går dagene for Vanessa. I naturen er det så viselig ordnet, iallfall er det noen som mener det, at det sjelden blir for mange eller for få av de krypene som holder til der. Når høsten kommer, vet hun at det er blåbær i skogen. Det har hun hørt av Bærulf Bærfis. Han har en liten sugesnabel akkurat som henne. Begge de to tegene er enige om at det finnes ikke bedre saft enn den som kommer fra Bård Blåbær. Når Snart Snø og Fredrik Frost kommer senere på høsten og blåbærsaften fryser til is, krabber Bærulf Bærfis ned i mosen så langt han kan komme, mens Vanessa Vannskorpion finner et passende vann hvor hun kan overvintre.

Skirp, skarp, skute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 760. Historien om Sakarias Salt

 

760. Historien om Sakarias Salt

-          Har du salt, har du alt, pleier Sakarias å si, særlig når han ikke har noe annet å si. Og det har han som regel ikke.

 

Dermed satte fru Fantasia seg ned på sengekanten ved siden av M.

-          Det der hørtes merkelig ut. Jeg hadde ikke vært fornøyd om jeg bare hadde salt, mente M.

-          Så er du heller ikke Sakarias Salt, sa feen. – Sakarias er fast bestemt på at han ikke vil være noe annet enn salt. For lenge siden var det ingen varer som var så populære som salt. Sakarias kom til de fjerneste avkroker i verden og ble byttet mot andre varer. Mange ganger måtte han ut på havet for å komme frem til steder som ikke hadde vei. Der traff han på Sala Saltvann. Sala fortalte om den kvernen som står på havets bunn og maler salt hele tiden.

-          Alt saltet i verden kommer fra den kvernen, sa Sala, - men hvor den står, er det ingen som vet. Det er derfor vannet i havet er salt.

-          Den kvernen skulle jeg gjerne finne, sa Sakarias Salt. – Den hadde vært noe å eie.

-          Sagnet forteller at den kvernen kunne male alt mulig. Det var bare å si «mal salt» til kvernen, så tok den til å male salt. Sa du «mal gull», så malte den gull. Det viktige var at man måtte vite å stille kvernen slik at den stoppet. Det var det ikke alle som visste. Det er et helt eventyr om dette som heter «Kvernen som står og maler på havsens bunn».

-          Det er nok best at kvernen står der den står, mente Sala Saltvann. – Det er alt for mange som har eid den, men ikke har greid å stille den slik at den stoppet. Det gikk bestandig galt. Du vet mange vet ikke hva måtehold er. Noen mener at selveste kong Midas fikk tak i denne kvernen en gang. Alt han tok i, ble til gull. Til slutt hadde han ikke noe å spise, for til og med maten på tallerkenen hans ble til gull.

-          Det der om kong Midas er feil, sa M. – Jeg husker du fortalte at det var Gulli Gulløye som ga Midas den gaven at alt han tok i ble til gull. Heldigvis fikk han vite at dersom han vasket hendene sine i elva Paktalos, ville han bli kvitt den gaven. Det er derfor folk finner gull i Paktalos den dag i dag.

-          Det der hadde jeg nesten glemt, sa feen. – Sannelig har du god hukommelse. Men kvernen står iallfall på havsens bunn og maler salt den dag i dag. Det er nok derfor Sakarias Salt ikke er like ettertraktet som han var for lenge siden. Nå kan du bare gå i butikken og kjøpe en kilo salt eller to. Det forundrer meg hvordan det meste har forandret seg. Ja, du kan bare spørre bestefaren din hvordan det var da han var liten, og han har sikkert hørt noe fra sine foreldre. Men de fleste dyrene og plantene lever akkurat som før. Og Sakarias Salt er like salt som han bestandig har vært.

Silt, salt, sute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 759. Historien om Nelly Nellik

 

759. Historien om Nelly Nellik

-          Nå er tiden kommet for å fortelle om nydelige Nelly Nellik, en av de vakreste blomstene som finnes, sa fru Fantasia og satte seg ned ved siden av M.

 

-          Ikke bare ser hun pen ut, men hun dufter som få andre blomster. Jeg har henne forresten med her, sa feen. – Et lite dryss med stjernestøv nå, og vi vil kunne snakke med henne.

Som sagt, så gjort.

Nelly Nellik gjespet litt før hun begynte å snakke. En deilig duft spredte seg i soverommet.

-          Endelig, sa hun, - Endelig er det noen som vil høre på meg. Som regel blir jeg bare plukket og satt i vase. Det er ingen som nedlater seg til å prate med meg. Jeg står der bare til pynt, og det må jeg si at jeg er lei av.

-          Helt enig, sa M. – Noe av det verste jeg vet er å ha penklær på meg. Da kan jeg ikke leke og ha det moro, for da vil klærne bli skitne eller få rifter.

-          Slik er det med oss prydplanter også. Men vi har like mye behov for å ha det moro som andre. Jeg dufter godt, men får aldri besøk av verken bier eller blomsterfluer. Nektaren min er så godt gjemt at det er ingen som finner den. Akkurat det synes jeg er litt leit. Det var enklere for mange hundre år siden, for da hadde jeg ikke så mange blomsterblader.

-          Likevel er jeg fornøyd med slik jeg har det nå. Hvis du går i blomsterbutikker, er det gjerne Rosa Rose og jeg som skiller oss ut. Ved festlige anledninger er det som regel vi som blir kjøpt. Jeg har ikke tall på alle de bryllupene hvor jeg har vært til stede. Ikke bare får jeg lov til å stå midt på bordet og være med i bryllupsbuketten. Jeg pleier også å sitte i knapphullet til brudgommen. Hadde det bare ikke vært for at disse brudgommene er så nervøse fordi de skal holde tale og stadig vekk søler både saus og andre ting på meg, kunne det vært riktig så bra.

-          Jeg liker i grunnen den rosa fargen min best, men noen har funnet på at jeg kan ha andre farger også. Jeg kan til og med være grønn av alle farger. Det mener nå jeg at ikke er noen farge for oss blomster. Blader kan være grønne, men blomster bør sannelig ha en annen farge.

-          For lenge siden, i en tid som mange kaller romantikken, var det svært populært med blå blomster. Ja, mange snakket om romantikkens blå blomst. Likevel tok det mange år før jeg fikk blåfarge. Noen lurte seg til å sette meg i blått blekk over natten for å få denne blåfargen, men det var jo juks. Nesten doping vil jeg si. Nå har jeg heldigvis fått blåfarge på naturlig vis. Likevel vet jeg ikke helt hvor naturlig det er at det er blitt trikset og mikset slik at vi nelliker nå finnes i nesten all verdens farger. Bare tenk om Babben Blåveis skulle være hvit og Wilfred Hvitveis skulle være blå? Da tenker jeg det ville bli protester.

Protesti, protesta, protestute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?