mandag 3. januar 2022

1001 godnatthistorier - 837. Historien om Iselin Issoleie

 

837. Historien om Iselin Issoleie

-          I kveld skal jeg fortelle deg litt om Iselin Issoleie, sa fru Fantasia og satte seg ned ved siden av M. Iselin er en liten hardhaus. Ingen andre blomster klatrer så høyt til fjells som henne. Hun vokser bare hundre meter under toppen av Galdhøpiggen i Jotunheimen.

 

-          Finner hun en liten jordflekk som er våt og kald hvor ingen andre planter vokser, ser hun seg ut den plassen, titter først frem med bladene sine, og så blomstrer hun. På fine sommerdager som det ikke er for mange av nær toppen på Galdhøpiggen, får hun besøk av noen få insekter som forsyner seg med blomsterstøv og nektar.

-          Av og til kommer Fjols Fjellturist forbi, stopper opp og slår av en liten prat med Iselin før han fortsetter den siste biten opp til toppen av Galdhøpiggen. Akkurat det skjer ikke hvert år, for været klaffer ikke bestandig i høyfjellet. Likevel er Galdhøpiggen en av yndlingsturene til Fjols.

-          Iselin Issoleie trives der hun vokser rett under toppen av Galdhøpiggen. Når hun blomstrer, er det mange som stopper og beundrer henne.

-          At det går an å vokse her, er det mange som sier. Noen slår til og med av en liten prat når de setter seg ned og hviler før den siste biten opp til toppen. De fleste har det imidlertid så travet med å komme til topps at de knapt har tid til å spise maten sin når de setter seg ned for å hvile. Da er det fint å ha Karstein Kartlav i nærheten.

 

-          Karstein er en sindig kar og sier ikke så mye. Han hører ikke til dem som rører mye på seg. Han vokser kanskje med noen millimeter i året og liker seg i grunnen best på den samme plassen hele tiden. Han er helt avhengig av at det ikke skjer noen forandringer der han vokser. Dersom steinen han gror på, ligger der hvor det rett som det er raser ned stein, flytter han til andre og tryggere steder.

-          Iselin Issoleie er som nykommer å regne i forhold til Karstein. Når Karstein forteller om livet for lenge, lenge siden, må hun bare lytte. Det er viktig å vente med å blomstre til det er stabile temperaturer. Det vet Karstein noe om. Et snøfall eller to er ikke noe problem for Iselin når snøen smelter raskt, men langvarig sterk kulde liker hun ikke.

-          Iselin har en avtale med Snøgrim Snøspurv. Hun vet om en fin hekkeplass akkurat der hun vokser. Mot at Snøgrim legger igjen litt fuglelort like ved siden av henne, kan han få lov til å bygge reir der. Gode reirplasser i høyfjellet er nemlig ikke lette å finne. Akkurat det vet Fjolne Fjellrype noe om, og han lar ikke kona legge eggene sine hvor som helst. Det har til og med skjedd at eggene er blitt lagt oppå Iselin, men da protesterer hun.

-          For Iselin gjelder det å gå i frø så fort som mulig. Hun vet nemlig at sommeren i fjellet er en kortvarig glede. Allerede i august kan vinteren komme med snø, og da er det bare å vente til neste sommer. Heldigvis har hun og Karstein Kartlav mye å snakke om i lange vinterdager og –netter.

Solei, solai, solute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

søndag 2. januar 2022

January 2, 2022_freediving_from_Hat_Tawaen, Koh_Larn_2_paragliders_landing

1001 godnatthistorier - 836. Historien om Mogens Mosekonge

 

836. Historien om Mogens Mosekonge

-          I kveld vil jeg fortelle om Mogens Mosekonge, sa fru Fantasia og glattet på dynen før hun satte seg ved siden av M.

-          Mogens Mosekonge? Hvem er det?

-          Ja, den som visste det, svarte feen. – Det er ingen som har sett ham, men at han er der ute i mosen et sted, er sikkert. Det er nok fordi han er enda mindre enn Furst Fuglekonge, en av de minste fuglene i Norge.

 

-          Noen mener at det kan være Furst som er mosekongen fordi han er mosegrønn på ryggen, men det er ingen som vet det sikkert. Jeg har prøvd å finne ham flere ganger, men har aldri lyktes. Derfor tenkte jeg at vi skulle ta oss en tur ut i kveld.

-          Men det er jo mørkt ute, sa M. – Er det ikke farlig å gå i skogen i mørket?

-          Det er ingen ting å være redd for. Det er ikke noe annet ute i mørket enn det er om dagen selv om mange tror det. Hvis vi skal finne mosekongen, er det nok kvelden og natten som er tiden for det. Nå drysser jeg litt stjernestøv over oss, og så drar vi ut.

Litt etter stod de to i granskogen.

-          Her var det mørkt, sa M. – Og skummelt. Er det en ugle jeg hører der borte, eller kan det være noe annet?

-          Det er bare Ulrik Ugle. La oss spørre ham om han har sett noe til Mogens Mosekonge.

Ulrik Ugle satt tett inntil en trestamme og vred på hodet da han fikk øye på feen og M.

-          Mogens Mosekonge?

Ulrik ristet på hodet.

-          Men jeg hørte at han sist ble sett av Markus Markmus. Han pleier å ta seg en tur i mosen nesten hver eneste kveld for å finne tørr mose til reiret sitt. Da regner jeg med at han spør Mogens om lov til å forsyne seg.

Borte i mosen hørte de to en som pep.

-          Mogens Mosekonge?

Markus klødde seg under haken.

-          Men spør Grasken og Greta Gråtrost. De har reiret sitt der oppe i Gisken Gråor. De flyr omkring over alt og har sikkert sett Mogens Mosekonge. Jeg vet de bruker leire og mose når de bygger reiret sitt.

Greta lå og ruget på fem egg, men ristet på hodet.

-          Nei, var det likt seg. Ham har jeg ikke sett. Jeg har jo hørt om ham. Noen sier at han er der. Andre sier at han er her. Det er ingen som vet noe sikkert.

De hørte noen som kremtet. Det var Gisken Gråor.

-          Mogens var her for noen dager siden og spurte meg om jeg kunne la litt mose gro nederst på stammen min, men jeg sa nei takk. Jeg er jo ikke så gammel at jeg vil bli mosegrodd. Jeg ble nesten fornærmet da han spurte meg.

-          Hvordan så han ut, spurte feen.

-          Det så jeg faktisk ikke, for han forsvant like fort som han kom, og hvor han tok veien har jeg ingen anelse om.

Feen og M ble stående under Gisken Gråor.

-          Hva skal vi gjøre nå?

-          Jeg tror ikke det er annet å gjøre enn å legge seg, svarte feen. – Kan hende leter vi etter ham en annen kveld.

Mis, mos, mute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

lørdag 1. januar 2022

1001 godnatthistorier - 835. Historien om Forleik Forsker

 

835. Historien om Forleik Forsker

-          Forleik Forsker viste meg et bilde fra den gangen han var liten, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M. – Han hadde nettopp fått et forstørrelsesglass til fødselsdagen sin og ble så nysgjerrig på alt han så at han ikke greide å legge det fra seg.

 

-          Siden bare ballet det på seg for Forleik. Han var nysgjerrig på nesten alt. Han kunne ligge stille og se på hva maurene holdt på med. Da han begynte på skolen, kom han bestandig for sent til første time, for det var så mye å undre seg over på skoleveien. Det var nok å løfte på en stein og se på alt som skjulte seg der. Hva holdt småkrypene på med under steinen? Å vasse i fjæra var også spennende.

-          På skolen lærte han å lese og regne og å sette navn på mye rart, men var egentlig det interessant? Det varte ikke lenge før han visste mer enn lærerne sine om mange ting.

-          I stjerneklare kvelder kunne han ligge ute sammen med bestevennen sin og se på alle de lysende prikkene der oppe. Var det noen andre der oppe på en eller annen planet som også lå og tittet opp på himmelen?

-          Noen år senere fikk han en stjernekikkert til fødselsdagen, og da kunne han se mange flere av stjernene. Egentlig var det visst tett i tett av stjerner der oppe. Det var bare det at alle var lenger unna og lenger fra hverandre enn det var mulig å forestille seg.

-          Likevel hadde folk forestillinger om hvordan det var der ute. Det var egentlig ikke lenge siden, bare noen tusen år, at mange i Hellas mente at Melkeveien var der fordi Herakles mistet brystet til gudinnen Hera, mens han sugde melk av alle krefter. Melken sprutet ut og Melkeveien på himmelen ble til. Slik var det ikke, forstod Forleik senere, men var forklaringene til vitenskapen i dag veldig mye bedre? Iallfall var de ikke like interessante som hvordan Melkeveien ble til.

-          Skoleveien var like spennende som før. Der var det bestandig nytt som dukket opp. På skolen var det egentlig lite nytt foruten mer av det samme.

-          Etter en lang dag med mye sitting på skolen bestemte Forleik seg for hva han ville gjøre. Han hadde bestandig hørt at den som graver, finner. Derfor begynte han å grave en grøft.

 

-          Det var utrolig så mye rart han fant nede i jorda. Ja, det var slike mengder av rariteter at skulle alt komme med i denne historien, ville den ingen ende ha. Bestandig hadde han spaden med seg, og der det var jord, gikk det an å grave. Før var Forleik ivrig til å spørre og grave. Nå var det bare gravingen som stod i hodet hans. Så mye rart det var å finne også! I stedet for å trene på treningsstudio eller fitness senter, var det mye enklere å ta med seg spaden ute og grave en grøft eller tre.

Griv, grav, grute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?