835. Historien om Forleik Forsker
- Forleik Forsker viste meg et bilde fra den gangen han var liten, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M. – Han hadde nettopp fått et forstørrelsesglass til fødselsdagen sin og ble så nysgjerrig på alt han så at han ikke greide å legge det fra seg.
- Siden bare ballet det på seg for Forleik. Han var nysgjerrig på nesten alt. Han kunne ligge stille og se på hva maurene holdt på med. Da han begynte på skolen, kom han bestandig for sent til første time, for det var så mye å undre seg over på skoleveien. Det var nok å løfte på en stein og se på alt som skjulte seg der. Hva holdt småkrypene på med under steinen? Å vasse i fjæra var også spennende.
- På skolen lærte han å lese og regne og å sette navn på mye rart, men var egentlig det interessant? Det varte ikke lenge før han visste mer enn lærerne sine om mange ting.
- I stjerneklare kvelder kunne han ligge ute sammen med bestevennen sin og se på alle de lysende prikkene der oppe. Var det noen andre der oppe på en eller annen planet som også lå og tittet opp på himmelen?
- Noen år senere fikk han en stjernekikkert til fødselsdagen, og da kunne han se mange flere av stjernene. Egentlig var det visst tett i tett av stjerner der oppe. Det var bare det at alle var lenger unna og lenger fra hverandre enn det var mulig å forestille seg.
- Likevel hadde folk forestillinger om hvordan det var der ute. Det var egentlig ikke lenge siden, bare noen tusen år, at mange i Hellas mente at Melkeveien var der fordi Herakles mistet brystet til gudinnen Hera, mens han sugde melk av alle krefter. Melken sprutet ut og Melkeveien på himmelen ble til. Slik var det ikke, forstod Forleik senere, men var forklaringene til vitenskapen i dag veldig mye bedre? Iallfall var de ikke like interessante som hvordan Melkeveien ble til.
- Skoleveien var like spennende som før. Der var det bestandig nytt som dukket opp. På skolen var det egentlig lite nytt foruten mer av det samme.
- Etter en lang dag med mye sitting på skolen bestemte Forleik seg for hva han ville gjøre. Han hadde bestandig hørt at den som graver, finner. Derfor begynte han å grave en grøft.
- Det var utrolig så mye rart han fant nede i jorda. Ja, det var slike mengder av rariteter at skulle alt komme med i denne historien, ville den ingen ende ha. Bestandig hadde han spaden med seg, og der det var jord, gikk det an å grave. Før var Forleik ivrig til å spørre og grave. Nå var det bare gravingen som stod i hodet hans. Så mye rart det var å finne også! I stedet for å trene på treningsstudio eller fitness senter, var det mye enklere å ta med seg spaden ute og grave en grøft eller tre.
Griv, grav, grute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar