848. Historien om Ståle Stålorm
- Akkurat som Finn Firfisle liker Ståle Stålorm å krype rundt i løvskogen, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M.
- Jeg husker du fortalte om Finn Firfisle for lenge siden. Ståle og Finn var fettere, sa du.
- Min santen husker du godt, sa feen. – Da har du sikkert ikke glemt at Ståle er litt innbilsk av seg. Han er helt sikker på at han er det vakreste småkrypet i skogen. Jeg tror det må være fordi han er så fin og glatt i skinnet. Men det jeg skal fortelle om, er den gangen Ståle var på bytur. Egentlig liker han seg best på landet, men på ett eller annet vis hadde han rotet seg inn på toget til Oslo. Hvordan det hadde seg, hadde han ingen anelse om, men iallfall satt han på toget. Det vil si han satt ikke; han lå på ett av setene og slappet av. Den som satt på setet hadde nettopp gått av toget, og setet var godt og varmt. Akkurat det passet Ståle veldig bra, for han liker varme.
- Men han hadde ikke ligget lenge på setet før toget stoppet på neste stasjon. Der stod Fru Fisfin. Hun hadde tatt på seg penkjolen og skulle på bytur. En gang i uken, på lørdag, tar fru Fisfin toget inn til Oslo. Det er noe hun gleder seg til hele uken. Når klokken nærmer seg 12, pleier hun bestandig å ta turen innom Grand Café hvor hun bestiller småkaker og kaffe.
- Denne gangen gikk det litt annerledes. Det startet da hun oppdaget at det satt eller lå NOE i setet da hun skulle sette seg. Fru Fisfin hadde som vanlig kjøpt plassbillett. Hadde det bare vært en vanlig passasjer som uforvarende hadde satt seg på feil sete, ville det vært greit. Hun ville bare hevet venstre øyenbryn og bedt tyvsitteren fjerne seg. Denne gangen gikk ikke det, for Ståle Stålorm hadde lukket begge øynene og lå og sov. Fru Fisfin hevet først det venstre øyenbrynet og så det høyre øyenbrynet, men det hjalp ikke. Det var da hun begynte å skrike.
- Den som har hørt Fru Fisfin skrike, vet hvordan den lyden er. Den kan knuse krystallglass og speilglass. Vinduene i toget klirret og konduktøren kom løpende.
- Fru Fisfin stod i nabosetet og pekte.
- Fjern det udyret, sa hun.
Konduktøren gned seg på nesen og klødde seg i hodet. Det var tydelig han tenkte seg om.
- Trekk i nødbremsen og kast det ufyselige krypet av toget, ropte Fru Fisfin.
- Det går nok ikke min gode dame. Ståle Stålorm har reist med toget før. Dessuten er han fredet, og det er ikke lov å skade ham.
- Fredet? Nå har jeg ikke hørt på maken! Når jeg kommer til Oslo, skal jeg sannelig ta meg en tur til Stortinget. Det er ikke langt fra Grand Café. Der skal jeg snakke med stortingspresidenten og si ham et sannhetens ord. Dette går virkelig ikke an! Her kommer jeg, selveste fru Fisfin, og skal på min ukentlige bytur til Oslo og så sitter eller ligger en simpel stålorm på plassen som jeg har bestilt dagen i forveien. Det ser ut til at jeg blir nødt til å gå av i Drammen og ta drosje inn til Grand Café.
Og det gjorde hun. Ståle Stålorm ble sluppet av toget i Asker. Hva Fru Fisfin sa til stortingspresidenten er det ingen som vet, men det varte lenge før hun dro på bytur igjen.
Stil, stal, stute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar