søndag 16. januar 2022

1001 godnatthistorier - 850. Historien om Svend Sviske

 

850. Historien om Svend Sviske

-          Hvor er Svend Sviske, hørte jeg noen si inne i matskapet. – Han er jo vekk som en sviske.

Med de ordene satte fru Fantasia seg ved siden av M ytterst på sengekanten.

-          Hvordan kan han være vekk som en sviske når han er en sviske, spurte M. Det går vel ikke an?

-          Folk sier så mangt, og det er sannelig ikke lett å vite hvor mange av uttrykkene kommer fra, svarte feen. – Jeg snakket forresten med Svend Sviske før han forsvant. Han hadde også hørt noen si vekk som en sviske, og så tenkte han det var best å dra sin vei før han ble borte.

-          Jeg syntes han skulle komme tilbake til matskapet, sa M. – Kanskje han er i fare der hvor han er nå?

-          Det samme tenkte jeg. Derfor tok jeg med meg Harry Harehund. Han er kar om å finne det meste bare han får ferten av det. Jeg tok med den tomme sviskeposen slik at Harry kan snuse på den.

 

Feen holdt frem den tomme sviskeposen og lot Harry lukte nedi posen. Han snuste og slikket seg rundt munnen.

-          Hva var det jeg sa, hvisket M for at ikke Harry skulle høre det. – Jeg er sikker på at Svend Sviske er i fare, men han dro nok ikke alene. Da jeg smakte på en sviske for noen dager siden, var det mange svisker i posen.

 

-          Du er sikker på at det ikke er du som er svisketyven, spurte feen. Jeg vet om mange som går i søvne, og flere av dem går ikke lenger enn til matskapet og tilbake til senga igjen.

M svarte ikke, for nå rykket Harry Harehund i halsbåndet og ville ut. Og ut bar det over stokk og stein og inn i skogen. Harry stoppet utenfor hiet til Grev Grevling og bjeffet. Det varte ikke lenge før Grev kom ut. Han var litt gretten over å bli vekket på den måten.

-          Du har vel ikke sett Svend Sviske, spurte M og viste frem den tomme sviskeposen.

-          Når du spør, husker jeg at jeg så ham og flere andre svisker fare forbi. Før jeg hadde rukket å åpne munnen, var de vekk som en sviske. Men de dro den veien, sa Grev og pekte med labben.

Dermed bar det av gårde igjen over stokk og stein til de kom til Elvin Elv. Elvin var ikke flomdiger som han hadde vært om våren og var i det pratsomme hjørnet der han fløt nedover mens han småklukket. Det tok derfor litt tid før M fikk spurt om Elvin hadde sett noe til Svend Sviske.

-          Joda. Jeg så da Svend og de andre sviskene. De stoppet opp og så ut som de lurte på hvordan de skulle komme over. Plutselig bare forsvant de og var borte som en sviske. Men jeg så en gammel kjerring omtrent samtidig. Hun bor forresten i den lille stua der nede hvor jeg gjør en sving.

Igjen snuste Harry Harehund i luften før han løp langsmed bredden til Elvin. Nå var det ikke så mye stokk. Det gikk mest over stein. Blå røyk steg opp fra pipa. Fru Fantasia banket på døra med tryllestaven og ut kom en liten krokrygget kone.

-          Nå var det bra dere kom, sa hun og pekte på gryta som stod på vedovnen. – Akkurat nå er sviskekompotten ferdig. Det kom noen svisker farende forbi for ikke lenge siden. De visste ikke hvor de skulle, så jeg tenkte jeg måtte hjelpe dem. Hopp opp i denne gryta, sa jeg, og det gjorde de. Jeg fikk en skvett med vann av Elvin Elv, og nå er de blitt til sviskekompott.

 

-          Bedre dessert finnes ikke når jeg heller Flo Fløte over. Bare sett dere til bords, sa hun.

Slik endte alt bra. Iallfall for de som satt til bords og spiste sviskekompott. Det varte ikke lenge før Svend Sviske var vekk, ja, nettopp vekk som en sviske.

Svisk, svask, svute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

Ingen kommentarer: