860. Historien om Steinhild Stokkmaur
- Jeg traff på Steinhild Stokkmaur ved en halvråtten tyristubbe i skogkanten i kveld, sa fru Fantasia og glattet på dynetrekket før hun satte seg ned ved siden av M.
- Dette går over stokk og stein, sa Steinhild til meg og hadde det visst helt forferdelig travelt.
- Hva er det som står på, spurte jeg.
- Vet du ikke det, sa Steinhild.
- Nei, sa jeg. – Har det skjedd noe?
- Så sannelig har det hendt noe. Dronningen vår har gått helt på styr og har lagt alt for mange egg. Vi har ingen anelse om hva som har gått av henne. Hun begynte med det for en drøy uke siden og siden har hun ikke stoppet.
- Nå er det helt fullt av pupper her og vi er snart nødt til å flytte dem til tryggere steder. Du har vel ikke sett Goggen Grønnspett i nærheten? Vi hørte nemlig at han skrek borti granholtet like ved. Maurpupper er det beste Goggen vet.
- Kan de ikke flytte inn her hos meg, spurte M.
- Det kan du tro, sa feen. – Da blir ikke mamma eller pappa begeistret. Ser de stokkmaur i huset, tilkaller de skadedyrkontrollen og da er det slutt for Steinhild og de andre stokkmaurene. Nei, de må nok holde seg i tyristubben eller finne seg et annet sted. La oss ta turen ut og hilse på.
Feen drysset litt stjernestøv på stubben og dermed åpnet den seg slik at det gikk an å se hva stokkmaurene holdt på med.
- Hva skal vi gjøre nå, sa Steinhild og så opp på fru Fantasia og M.
- Vi gnager og gnager i stubben. Jeg er så sliten i kjevene mine at jeg tror ikke jeg orker mer. Det samme sier alle de andre. Kan ikke noen stoppe henne før hun sliter oss ut?
- Jeg tror vi må snakke med Beatrix Bidronning, fant feen ut etter å ha tenkt seg om. – Hun holder til i en kube like ved.
- Tør vi det, da, sa Steinhild Stokkmaur. – Jeg har hørt at de stikker om det kommer ubudne gjester på besøk.
- Vær ikke redd, sa feen. - Hvis vi får låne noen arbeidsbier av henne, er jeg helt sikker på at de kan hjelpe til med å stoppe dronningen din. Vi må bare passe på ikke å banke for hardt på kuben. Da vet jeg nesten alle biene kommer stormende ut, og da er det vi som må stikke vår vei. Men vi må snakke med Beatrix Bidronning, for det er hun som styrer og steller i bikuben.
Fru Fantasia banket forsiktig på kuben like ved åpningen og spurte etter dronningen.
- Hun er opptatt med å legge egg, sa Birte Bie. Det var hun som satt i åpningen og holdt vakt. – Dere må vente et øyeblikk, så skal jeg hente henne.
- Det er fælt som det summer der inne, sa Steinhild. – Tør vi dette da?
Før feen rakk å svare, var Birte der igjen.
- Dere kan bare komme inn, sa hun. – Beatrix er litt opptatt, men hun har da tid til å hjelpe gode naboer.
Etter at feen hadde gitt Beatrix en munnfull honning, var det ikke nei i hennes munn. Ikke ja heller for den sakens skyld, for Beatrix visste at hun ikke skulle snakke med mat i munnen. Hun nikket på hodet og ga tegn til at ti arbeidsbier skulle bli med ut og følge etter Steinhild Stokkmaur.
- Er vi nødt til å gå, spurte biene. – Kan vi ikke fly?
- Det går nok ikke, sa Steinhild. – Vi arbeidsmaur fikk aldri vinger, så vi må nok gå.
Inne i tyristubben var det nok at biene viste frem de skarpe broddene sine til at dronningen bråstoppet med eggleggingen.
- Trenger dere hjelp en annen gang, er det bare å si fra, summet biene før de fløy hjem til kuben og Beatrix Bidronning.
Stikk, stakk, stute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar