859. Historien om Glenn Glassmester
- Akkurat nå skulle jeg gjerne hatt en detektiv her, sa fru Fantasia da hun satte seg ned ved siden av M på sengekanten.
- Hvorfor det, spurte M. – Kan ikke du finne ut av det meste på egenhånd, du som har både tryllestav og stjernestøv?
- Jeg tenkte jeg skulle spørre den berømte detektiven Sherlock Holmes, han med pipen og forstørrelsesglasset, men så oppdaget jeg jo at han bare eksisterte i bøkene til Arthur Conan Doyle, svarte feen.
- Jeg fikk tak i et forstørrelsesglass som Glenn Glassmester hadde laget, men det hjalp meg lite, fortsatte hun. - Jeg lette og lette, både i fortiden, nåtiden og fremtiden, men ingen Glenn Glassmester var å finne. Det mystiske med Glenn er at nesten alt han har laget gjennom tidene er gjennomskinnelig, for ikke å si usynlig. Å lete etter Glenn Glassmester er som å lete etter den tapte tid eller å løfte opp en neve vann og forsøke å klemme til. Når du åpner hånden hvor vannet var, er det bare noen dråper igjen. En gang i tiden laget Glenn et glassberg. Det er det samme glassberget som prinsessen satt på i eventyret «Jomfruen på glassberget».
- Hvor er nå det berget, måtte M spørre.
- Det er ingen som vet hvor det ble av. Heller ikke har noen sett de tre gulleplene som Askeladden fikk av prinsessen.
- Men et stort glassberg kan vel ikke bare forsvinne, mente M.
- Jeg tror Glenn Glassmester tok det med seg da han forsvant. Hvor har han ellers fått tak i alt glasset som han har laget gjennom tidene? Ellers er Glenn en ordentlig skøyer. Det kan du se hver gang du speiler deg i ett av speilene som han har laget.
- Du har kanskje ikke tenkt på det, men se nøye etter neste gang du ser deg selv i speilet. Da vil du oppdage at når du løfter høyre armen din, så løfter speilbildet ditt venstre armen. Når du tar deg på høyre kinnet, er det venstre kinnet du berører.
- Det der må jeg prøve, sa M. – Med en gang! Kanskje Glenn Glassmester har gjemt seg bak speilet og driver med noe lureri?
- Da tror jeg heller vi skal ta turen til et glassverk og se om vi finner Glenn der. Kjenner jeg ham rett, holder han på å blåse glass akkurat nå.
- Går det an å blåse glass? Akkurat som jeg blåser såpebobler?
- Glassmestere kan kunsten. Nå drysser jeg litt stjernestøv og deg, så er vi snart der.
Slik gikk det til at de to stod ved siden av Glenn akkurat da han blåste en stor krystallkule.
- Hva skal det være godt for å lage en slik stor kule, måtte M spørre.
- Vet du ikke det, svarte feen. – Det er slike kuler som vise menn og kvinner bruker for å se inn i fremtiden. Før krystallkulen blir kald, fyller Glenn den full av drømmer og mye annet rart.
- Da har sikkert du en slik kule, og det er derfor du har så mange historier å fortelle, sa M og så opp på feen.
- Riktig gjettet, sa fru Fantasia. - Kanskje viser jeg deg kulen når vi kommer til godnatthistorie nummer 1001.
Gliss, glass, glute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar