844.Historien om Tunti Tunbalderbrå
- Hvorfor skal jeg bestandig bli tråkket på, spurte Tunti Tunbalderbrå da jeg traff på henne der hun stod i gårdstunet til Bjørnar Bonde.
Fru Fantasia holdt Tunti i neven da hun satte seg ved siden av M.
- Du kunne jo valgt et annet sted å vokse, sa feen til henne.
- Hadde det ikke vært for at de fleste andre stedene er opptatt, ville jeg det, svarte Tunti. - Fetteren min, Balder Balderbrå, har sagt at jeg kan vokse like ved ham, men han lager for mye skygge. Derfor er det blitt til at jeg står her hvor alle tråkker på meg. De kunne gjerne vist litt mere hensyn, mener meg. Men det er vel min skjebne å vokse her.
- Det var vel helst noen frø som fant litt jord og nok fuktighet til å spire, tenker jeg, sa feen.
Tunti Tunbalderbrå er en uanselig liten plante. Hun har blomster som knapt nok ser ut som blomster. Til gjengjeld lukter hun godt, særlig når hun blir klemt eller tråkket på.
- Tunti har greie på det meste som foregår hos Bjørnar Bonde. Hun merker når det blir vår og Bjørnar begynner å bli urolig før våronna. Hun kjenner også godt til Ellevill Elghund som står i bånd borte ved låven. Ellevill tar seg ofte en formiddagslur under Eirik Eik etter at han har løftet på benet inntil stammen til Eirik. Det liker ikke Tunti, for rett som det er skvetter Ellevill på henne også. Hadde Tunti enda kunnet flytte på seg, men det kan hun jo ikke. Det er ulempen ved å ha røtter.
- Tunti har hørt at familien hennes for lenge, lenge siden kom til Norge på seilskuter. Det var nemlig slik at når skipene som fraktet tømmer til land i Europa, skulle seile tilbake, måtte de ha ballast for ikke å ligge for høyt i vannet. Det var gjerne jord og stein. Med jorda var det en gang noen tunbalderbråplanter. Siden spredte plantene seg til mange steder. Heldigvis er ikke Tunti blitt svartelistet som uønsket i Norge, men hun er stadig vekk engstelig for at det vil skje. Rosa Rynkerose eller Rosa Rugosa, som hun liker å kalle seg, er kommet på den listen. Tunti kan ikke helt forstå hvorfor, for Rosa er jo så pen når hun blomstrer. Dessuten har hun masse store nyper om høsten.
- Det samme gjelder visst for Ludolf Lupin. Tunti forstår egentlig ikke noe av det der. Hun vet at når innlandsisen dekket mesteparten av Norge for mer enn ti tusen år siden, var det ingen planter i landet i det hele tatt. Ingen av de plantene som vokser i Norge hører egentlig hjemme der. De har vandret inn sørfra. Til og med menneskene har innvandret. Da er det litt drøyt å si at de som kom sist, må karre seg tilbake dit de kom fra.
- Men Tunti vet å holde en lav profil. Selv om hun stadig vekk blir tråkket på, er hun forsiktig og sier ikke et ord. Hun håper at fordi hun lukter så godt, skal hun få lov å bli. Så lenge har det gått bra.
Tunti, tanti, tuntitute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar