858. Historien om Lina Linhåndkle
- Hvorfor skal jeg henge her på knaggen hele tiden, sa Lina Linhåndkle da jeg gikk forbi henne inne på kjøkkenet. Derfor tok jeg henne like godt med hit for at hun skulle få litt forandring.
- Jeg knyttet en liten hyssing rundt henne, fordi jeg vet at Lina ikke liker å bli krøllet for mye. Noen bretter er greit.
- Ikke noe krøll, pleier hun å si. – Bomullshåndklær og frottéhåndklær kan gjerne krølles, men ikke jeg. Jeg og de andre i familien min vil helst rulles, men til nød kan stryking gå an siden det ikke lenger er vanlig med rulling. Nå for tiden finnes knapt ruller hjemme hos folk. Jeg tror nesten de fleste skikkelige ruller er havnet på museum alle sammen.
- Det er bare å beklage at det stort sett er slutt med rullingen som jeg satte slik pris på, men hva kan jeg gjøre med det? Ingen ting, sa Lin Linhåndkle.
- Jeg vet at de fleste bruker bomullshåndklær til å tørke glass, men skikkelige glasshåndklær skal være laget av lin. Kristel Krystallglass er ikke fornøyd etter at hun er blitt tørket med håndklær av bomull. Det er bestandig litt bomullslo igjen når hun blir satt inn i skapet. Når jeg har gjort jobben, er hun blank og fin og kan settes rett på bordet. Det er ingen krystallglass som setter pris på å ha bomullsrusk på seg. Magda og Melvin Melkeglass synes ikke det er så nøye, for bomullsrusket er som regel melkehvitt og synes ikke så snart de får melk i seg. Med vinglass er det annerledes. På dem synes rusket, og det ser ikke delikat ut i det hele tatt.
- Når jeg begynner å bli utslitt, sa Lina, - da venter det et liv på meg etter at jeg har tørket krystallglass og tallerkener. Jeg kan nemlig bli til noe som heter klutepapir. Akkurat som vi linhåndklær er finere enn de som bare er laget av bomull, er klutepapir av lin brukt til pengesedler og dyrere papirkvaliteter.
- Jeg husker godt da jeg ble kjøpt for noen år siden i butikken. Da snakket jeg lenge med Hulda Hundrelapp om hvordan det var å være linhåndkle for lenge siden.
- Jeg husker Hulda, sa M. – Hun har vært med i to godnatthistorier, og det var sikkert fordi hun hadde så mye å fortelle.
- Ja, Hulda har vært i mange lommebøker gjennom mange år. For lenge siden var hun stor, men nå har hun krympet slik som de fleste pengesedlene som er igjen. Men lin har hun i seg likevel. Da er det ikke så lett at hun blir revet i stykker som vanlig billig papir.
- Ellers liker jeg meg godt på restauranter. De fleste kelnere har et linhåndkle over den ene armen. Jeg tror nok det er mest til pynt, men rett som det er, kommer jeg til nytte likevel.
- Det kan for eksempel være noen som velter glasset eller søler ved bordet. Ingen andre er så flinke til å tørke opp som jeg. Dette høres kanskje ut som skryt, men det er det ikke. Det er nok derfor vi linhåndklær er så populære. Vi kan brukes til det meste selv om det bare ser ut til at vi henger på armene til kelnerne som pynt.
Pynt, pant, pute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar