853. Historien om Bo Bokfink
- Bo Bokfink kommer gjerne flygende før løvet i bøkeskogen spretter, sa fru Fantasia og flyttet på hodeputen før hun satte seg. – Det gjelder nemlig å finne en fin plass å bygge rede før Bokhild Bokfink kommer. Bokhild vil nemlig ikke legge eggene sine hvor som helst.
- Det er alt for mange farer som lurer i bøkeskogen. Sett utenfra når man går tur i skogen, kan alt se idyllisk ut, men det er mye rart som rører seg der, særlig om natten. Verken Bo eller Bokhild er særlig redd for Trond Troll og de andre tussene som er ute nattestid. Da er det verre med Bea Buorm som snoker omkring. Hun sier aldri nei takk til et bokfinkegg eller tre skulle hun finne bokfinkreiret der hun klatrer i trærne.
- Hvorfor heter Bo Bokfink til etternavn, måtte M spørre.
- Det er fordi han er en av de få fuglene som kan lese i bøker. Man skulle nesten ikke tro at fugler kan lese, men både Bo og Bokhild kan det. Det har seg nemlig slik at alle fuglearter som har blå hette på hodet, kan lese. Selv om Bokhild mangler hetten, har Bo lært henne kunsten å lese. Ikke nok med at de to kan lese bøker, de kan også lese andre ting i naturen. Alt som finnes i naturen, har sine egne historier å fortelle for dem som kan lese dem. Det gjelder bare å ta seg tid til å vente på at de dukker opp. Historiene altså.
- Når Vegard Vestavind rusker i Siv Siv, greier han bestandig å lokke frem hva hun har å fortelle. Slik var det i det gamle Egypt hvor historiene ble skrevet ned på papyrusruller laget nettopp av Siv Siv.
- Bo og Bohild Bokfink dro nemlig til Egypt allerede den gangen når de var på vinterferie. De lurte på hva egypterne holdt på med når de skrev på papyrusark. Nysgjerrige som de var, lærte de seg snart å lese. Det var ikke helt lett å lese, men etter hvert kunne de forstå det meste av hva de gamle egyptere skrev. Da vitenskapsmenn kom til Egypt for å grave etter gullskatter rundt pyramidene, var både Bo og Bokhild der og sang om hvor skattene var. Til takk fikk de hirsefrø som er noe av det beste bokfinker vet.
- Det var bokfinker som fløy mot nord, som fortalte vikingene hvordan de skulle bygge store skip som kunne seile på havet. Kunsten å lage båter hadde de lært ved å lese hva de gamle egyptere skrev. Som takk for hjelpen fikk Bo og Bokhild bøkenøtter når de store bøketrærne ble hugget ned. Siden det ikke vokser hirse i Norden, måtte de greie seg med bøkenøtter. Erik Ekorn vet ikke at Bo og Bokhild følger med når han gjemmer nøttene og blir bestandig like forbauset når han ikke finner gjemmene utpå forsommeren. Da har de to bokfinkene vært der og forsynt seg med det meste når de sliter og strever med å bygge rede.
- Som takk for hjelpen synger Bo gjerne en trall for Erik, men Erik Ekorn liker ikke at noen stjeler maten hans. Derfor hender det rett som det er at han forsyner seg av eggene som Bokhild har lagt. Ikke noe smaker så godt som bokfinkeggedosis.
Fink, fank, fute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar