839. Historien om Surt Surmelk
- Kranselin Ku ble virkelig overrasket den gangen hun gikk innom meieriet fordi hun var blitt invitert, sa fru Fantasia og satte seg på sengekanten ved siden av M. – Meieribestyrer Melvin Meier hadde selv invitert henne. Og hvem andre traff hun der enn Surt Surmelk?
- Surt var i ferd med å bli helt opp i et stort melkeglass, og det var ikke fritt for at han skvatt da han fikk øye på Kranselin. Han sprutet nesten ut av glasset, men klarte å ta seg sammen.
- Hva gjør du her på meieriet, spurte Surt. – Nå som det er sommer og varmt i været skulle du vel vært ute på beite, skulle du ikke?
- Ja, jeg skjønner egentlig ikke hvorfor jeg skulle komme hit. Men det var visst noen som kaller seg for journalister som ville snakke med meg.
- Send dem heller hit til meg, de journalistene, etter at de har tatt bilde av deg. Og slik gikk det til at Surt Surmelk kom på førstesidene i mange aviser dagen etter under et stort bilde av Kranselin Ku.
- I all hemmelighet hadde Surt fulgt med på hva som stod i avisene slik at han visste hva journalistene var ute etter. Og Surt Surmelk ga dem hva de ville ha. Han fortalte det til meg i går, sa feen.
- Til og med overskriften ga han til journalistene. «Drikk surmelk og bli glad», «Surmelk hjelper mot alt», «Surmelk mot sur mage» og mange flere.
- Går det an å bli glad når man drikker surmelk, da, måtte M spørre. – Akkurat det høres litt rart ut.
- Surt er sikker på det. Derfor pleier han å si at et glass surmelk om dagen gjør godt i magen. Noen i Gyldenskog og Askehaug forlag hørte det ved frokostbordet, og dermed fikk Surt Surmelk tilbud om å skrive selvbiografien sin.
- Hva er selvbiografi for noe rart?
- Det er en bok som handler om en selv. Av en eller annen grunn liker mange å høre om kjentfolk, hva de gjør og hva de tenker, ja, egentlig alt mulig. Surt takket ja og ville gå i gang med å skrive med en gang, men så oppdaget han jo at han ikke hadde lært å skrive. Derfor ble det en lydbok i stedet, for snakke, det kunne Surt.
- Problemet for Surt var bare hvor han skulle begynne, og hva han skulle ha med i lydboka. En fortelling må jo ha en begynnelse og slutt. Skulle han begynne med et lite gressfrø som spirte og begynte å vokse i timoteiåkeren? Eller skulle han begynne når Kranselin slafset i seg en gresstugge med tungen sin?
- Det var så utrolig menge begynnelser å velge mellom at Surt egentlig aldri kom i gang. Derfor ble det ingen begynnelse, ingen slutt og ikke noe mellom begynnelsen og slutten. Kort sagt ble det ingen selvbiografi. Derfor står Surt Surmelk i kjøledisken i butikken den dag i dag og sier ingen ting.
Surt, sart, suddelute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar