lørdag 8. januar 2022

1001 godnatthistorier - 842. Historien om Stine Stokkand

 

842. Historien om Stine Stokkand

-          Stine Stokkand er litt lei av Steinar Stokkand, sa fru Fantasia. – Stine snadrer stadig om det.

-          Hvorfor er hun lei av ham, spurte M.

-          Det er fordi han bare er opptatt med å ta seg ut med de fine grønnblanke fjærene på hodet sitt. Han er akkurat som Erling Ærfugl.

-          Ja, jeg husker du fortalte om Ea Ærfugl for lenge siden.

-          Akkurat. Når Stine har lagt eggene sine, bare stikker han av og gjør absolutt ingen ting. Det er hun som må ta seg av rugingen og passe på andungene når de klekkes.

-          Stine Stokkand har et lite problem med hvor hun skal bygge reir om våren. Steinar hjelper ikke til med det heller. Skal hun legge eggene sine i Stokke eller Andebu? Stockholm i Sverige er også en mulighet, men dit er det langt. Eller kan hende Eggedal hadde vært bedre? Men der er det sikkert alt for mange fugler som legger eggene sine. Det eneste dumme med Andebu er at det er alt for mange jegere der. Og de kaller seg ikke jegere, men jegærær. Og de fleste er mye bedre til å skyte enn Jeger BomBom.

-          Jegærærne har en skytebane som ligger på et sted som heter Håsken. Der smeller det stadig vekk. De kaller det for en sportsskytterbane, men Stine er uenig i at smellingen har noe med sport å gjøre.

 

-          Ikke kan jegærærne snakke skikkelig heller. Etter skytingen spør de hverandre «håsken gikk det» i stedet for å si hvordan gikk det.

-          Ikke langt fra skytebanen er det et lite vann. Det er litt myrlendt der, og det er der Stine pleier å legge eggene sine. Siden det ikke er så langt fra der det smeller nesten hver eneste dag, er Stine sikker på at det er trygt å holde til der.

-          Hun har hørt at det kan hende er bedre å være i Frognerparken i Oslo, men der er det ikke så mange steder å ligge og ruge. Dessuten er det alt for mange spradebasser der på grunn av all gratismaten de får. Steinar Stokkand er der rett som det er når han ikke gidder å finne maten sin selv. At det går an å være så stokk dum, mener Stine.

-          Stort sett er det loff og annet brød endene får der. Det er ikke skikkelig mat for en stokkand. Insekter og annet snask er bedre. I tillegg er det greit å spise det som finnes av grønt i og rundt vann. Stine har hørt at noen mener at man blir blid av å spise loff, men tror ikke helt på det. Iallfall ikke når hun ser og hører hvordan Steinar Stokkand oppfører seg. Han snakker akkurat slik som disse jegærærne gjør i Andebu.

-          Men når Stine tenker seg litt om, skjønner hun at Steinar ikke kan hjelpe henne med rugingen. Det grønnblanke hodet hans synes for godt slik at det er umulig for ham å gjemme seg bort. Det viktigste er tross alt at andungene kommer trygt ut av eggene på forsommeren.

Stikk, stokk, stute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

Ingen kommentarer: