854. Historien om Serina Serinakake
- I kveld hørte jeg noen lyder fra kakeboksen da jeg gikk forbi, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M.
- Det pleier da å være stille der etter at det er blitt mørkt, sa M.
- Jeg måtte lette på lokket og der lå Serina Serinakake sammen med mange andre serinakaker.
- Blir vi ikke snart lagt på fat, spurte de. – Det nærmer seg vel julaften nå, og da vil vi ut herfra. En kakeboks er ikke noe værende sted for oss serinakaker. Mandela Mandel er helt enig. Hadde det ikke vært for at det snart er jul, ville han ikke funnet seg i å bli hakket i småbiter. Perlon Perlesukker ville også holdt seg i posen sin.
- Ta det med ro, sa jeg. – Det er ikke lenge til jul og da kommer dere ut alle serinakakene. Akkurat nå er det best at dere er i boks. Har dere ikke hørt om Roger Rotte?
- Nei, hvem er det?
- Serina Serinakake så ut som et spørsmålstegn enda hun var trill rund, sa feen.
- Det går vel ikke an å se ut som et spørsmålstegn når hun er rund? Nå har jeg ikke hørt på maken, sa M.
- Jeg måtte iallfall fortelle dem om Roger Rotte og hva han pleide å gjøre med små nusselige serinakaker.
- Jeg vil nå ut likevel, sa Serina. – Jeg har nok hørt at du har en tryllestav, og da kan du sikkert hjelpe meg slik at jeg kan løpe fra Roger Rotte. Gi meg noen ben så jeg kan løpe!
- Og det gjorde jeg. Serina fikk seks små ben slik at hun kunne løpe raskere enn de med bare fire ben. Dermed forsvant hun fortere enn lynet.
- Det går vel ikke an, spurte M.
- Det tok iallfall ikke lang tid før hun var tilbake og ba om å få slippe inn i kakeboksen.
- Der ute var det farlig, sa hun heseblesende da jeg så henne igjen litt etter. – Du aner ikke hvor mange det var som ville spise meg, Mandela Mandel og Perlon Perlesukker. Først traff jeg på Vigdis Veps. Hun truet meg med brodden sin og sa hun ville stikke meg om hun ikke fikk en bit av Perlon Perlesukker. Heldigvis hadde jeg seks ben å løpe med, og derfor var det jeg som stakk. Det gikk så fort at da jeg kom til Bertil Bekk, greide jeg ikke å stoppe. Hadde det ikke vært for at jeg hadde så stor fart, kunne det gått riktig ille. Nå bare skled jeg rett over Bertil og kom over til den andre bredden. Der stod Grev Grevling og holdt på med å stikke meitemark. Før han rakk å åpne munnen og sluke meg, rullet jeg over nesetippen hans og forsvant gjennom busker og kratt. Jeg fant et sted der jeg kunne hoppe over Bertil Bekk og la i vei tilbake hit. Mange andre kom løpende etter meg og ville spise meg, men jeg klarte å komme tilbake. Nå vil jeg opp i boksen igjen. Bare pass på å sette lokket godt på.
- Og det gjorde jeg, sa feen.
Likk, lokk, lute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar