1001 godnatthistorier - 868. Historien om Terje Tegneblokk

 

868. Historien om Terje Tegneblokk

-          Da Terje Tegneblokk kom ut fra papirfabrikken, visste han ikke hva han skulle bli, sa fru Fantasia og flyttet på hodeputen før hun satte seg ved siden av M.

-          Gregers Gran hadde ikke sagt noen ting den dagen han ble hugget og fraktet ut av skogen sammen med mange andre trestammer.

-          Han kunne vel ikke si noe til Terje, mente M, - for Terje var jo ikke laget ennå. Dessuten hvordan kunne Gregers vite at han skulle bli tegnepapir? Han kunne jo like gjerne bli spikret på veggen i et trehus. Eller havnet i Oslo som julegran.

-          Du har så rett, så rett, svarte feen. – Da Terje lå på rull i papirfabrikken, hadde han ingen anelse om hva som skulle skje videre. Selv da han lå i butikken for finere papirartikler, visste han ikke hva som lå foran ham.

 

-          Ville han havne på barneværelset og bli fylt av barnestreker, eller ville en ekte kunstner kjøpe ham? Tegnepapiret som lå i stabler i butikken, pratet mye om hvilken skjebne som ville bli dem til del. Alle hadde hørt om Theodor Kittelsen som hadde laget tegninger av troll og mye annet rart.  Dessverre døde Kittelsen for over hundre år siden, men minnet om han levde i butikken. Noen av tegningene hans hang på veggene.

 

-          Den som kunne fått lov til å være sammen med Theodor Kittelsen, pleide Terje Tegneblokk å si høyt hver eneste kveld før lyset ble slukket i butikken.

-          En kveld i skumringen da jeg gikk forbi, hørte jeg Terje si dette til seg selv, og jeg bestemte at sannelig skulle han få sjansen til å møte kunstneren. Det skulle ikke mer til enn et lite dryss med stjernestøv før han lå på tegnebordet til Kittelsen i Løvlia i Sigdal. Utenfor vinduet skinte Mons Måne ned på Andersnatten.

 

-          Det første Kittelsen gjorde da han så det fine, nye tegnepapiret, var nettopp å tegne Andersnatten rett etter solnedgang. Svend Svarttrost passet på å sette seg ned i toppen av et grantre slik at han ble med på tegningen. Lytter man godt, kan man nesten høre Svend synge den litt triste sangen sin.

-          Terje syntes det var litt skummelt med alle trollene som Kittelsen tegnet enda kunstneren sa at det ikke var noe å være redd for. Men Terje var redd likevel, for trollene så veldig ekte ut. Heldigvis kunne de ikke røre på seg. Alle satt fast på papiret slik de var tegnet.

-          Hadde det ikke vært for meg, spørs det om Kittelsen hadde kunnet tegne så fine tegninger, sier Terje Tegneblokk den dag i dag der han ligger i butikken. – En vakker dag kommer det muligens en ny kunstner som er like flink som Theodor Kittelsen. Da venter det mye berømmelse på ham eller henne og kanskje litt på meg også. Ingen vet hva fremtiden har med seg.

Tegn, tagn, tute, så var den historien ute

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 867. Historien om Sølvi Spiker

 

867. Historien om Sølvi Spiker

-          For lenge siden fortalte jeg historien om Harald Hammer, sa fru Fantasia og satte seg på sengekanten ved siden av M.

-          Det husker jeg, svarte M. – Det var Sølvi som fikk så vondt i hodet av all hamringen til Harald Hammer. Og så fikk jeg alvevinger da vi tok turen til der hvor Gundersen drev og hamret. Det likte jeg. Kan jeg ikke få slike alvevinger en gang til.

-          Kan hende en annen gang, sa feen, - for nå må vi forsøke å finne Sølvi. Hun er nemlig blitt søkkandes borte.

 

-          Sist jeg så henne, så hun ut som en helt vanlig firkantspiker, blank og fin. For ikke lenge siden bare forsvant hun. Hva som skjedde, er det ingen som vet. Hun ble bare borte fra det stedet hun satt spikret fast. Jeg fant ut at det eneste jeg kunne gjøre, var å kontakte Meng Metalldetektor. Meng er ekspert på å finne metallting som har forsvunnet. Når han blir lei av å stå i bøttekottet, tar han gjerne med seg eieren sin ut på leting. Nå er det en helt vanlig torsdag. Derfor hentet jeg Meng selv, og det var ikke nei i skaftet hans da jeg spurte om han ville være med og hjelpe.

 

-          Da kan jeg vel få de alvevingene, kan jeg ikke?

-          Siden du maser slik, får jeg vel si ja, sa feen og drysset litt stjernestøv over skuldrene til M. Dermed vokste det ut de fineste gjennomsiktige alvevinger det går an å tenke seg.

-          Nå kjenner jeg på meg at vi skal finne Sølvi Spiker, sa M der hun surret rundt i luften. - Jeg ser en slette rett der borte. Vi begynner å lete der i stedet for å starte inne i skogen.

M fløy ned og sirklet over en liten haug som var dekket av lave busker og gress.

-          Der hører jeg Sølvi. Hun roper om hjelp, men jeg kan ikke se henne. Skynd dere.

Da de andre kom frem, begynte Meng å pipe.

-          Her er det noe. Jeg vet ikke hva det er, men det må være mer enn bare Sølvi Spiker. Det skulle ikke fordundre meg om det er en ekte gullskatt. For ikke lenge siden fant jeg både gull og sølv rett borte i havreåkeren her etter at havren var høstet.

Meng ble så ivrig at feen måtte dempe pipingen hans, skulle hun ikke få vondt i ørene. Gravingen gikk lett. Det var bare å drysse et tynt lag med stjernestøv, så forsvant jorda lag for lag. Det første de så, var et vakkert armbånd av ekte gull.

 

Det så ut som det nettopp var lagt i jorda.

-          Men hva med meg, hørte de noen si. – Skal dere ikke ta opp meg? Jeg ligger rett under armbåndet!

Og sannelig. Der var Sølvi Spiker. Hun var ikke like blank og fin som da hun ble slått inn av Harald Hammer. Hun var ganske så rusten, og dessuten hadde hun fått en bøy på seg.

 

-          Hadde det ikke vært for meg, hadde dere ikke funnet dette gullarmbåndet, sa Sølvi. - Hvis det kommer på museum, vil jeg være med, for det var jo jeg som viste veien. Spissen min pekte akkurat på stedet hvor armbåndet lå.

-          Da drar vi til Historisk museum, sa feen. – Men da må du gi tilbake alvevingene, sa hun til M. – Ellers kan det hende at du havner på museum, og det vil du vel ikke?

-          Kan jeg få dem tilbake en annen gang, spurte M

-          Det er slett ikke umulig, svarte feen.

Spikerinne, spikerate, spikerute, så var den historien ute

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 866. Historien om Ove Ovn

 

866. Historien om Ove Ovn

-          Ove Ovn hører til de som elsker vinteren, sa fru Fantasia og satte seg ned i fotenden av senga til M.

-          Ikke noe er så fint som kuldegrader, sier Ove. – Da får jeg tørre og lange vedskier som jeg koser meg med å brenne.

 

-          Når vedkubbene er seksti centimeter lange, kalles de for langved. Blir jeg fylt godt opp, kan jeg brenne hele natten. Så er det bare å rake frem glørne bakerst i ovnen og legge inn ny ved om morgenen. Da kan jeg brenne hele dagen.

-          Om sommeren er det ikke mye å gjøre hvis det ikke er dager med kaldvær. En sommer, jeg tror det var omkring 1980, hørte jeg at det hadde kommet ut en bok som het «Fyr og flamme». Da tenkte jeg at det måtte være noe for meg i stille sommerkvelder. Omslaget på boka var så fint. Det lignet nesten på en fyrstikkeske og jeg var sikker på at boka måtte være spennende.

 

-          Jeg trodde selvsagt at vi ovner var hovedpersonene i boka, men slik var det ikke. Etter å ha lest noen sider fant jeg ut at boka ikke var noe for meg. Jeg lurte jo litt på om jeg kunne fyre opp med den, men avispapir er mye bedre, så jeg lot det være.

-          Da var det bare å smøre seg med tålmodighet og vente på vinteren.

 

-          Jeg hørte at ved ble hugget og kløyvd. Når utgangsdøren ble åpnet, kunne jeg se store stabler med ved. Dessverre så jeg at den nærmeste rundstabelen var full av granved. Gran brenner opp alt for fort. Dessuten spraker og gnistrer det for mye når den brenner. Bjerkeved, bøkeved og eikeved er mye bedre slik. Men det er ikke noe jeg kan gjøre med det. Jeg må bare åpne ovnsdøren og ta imot den veden jeg får. Trodde jeg!

-          Men så kom det nye regler om noe som heter rentbrennende ovner. Hva det var, forstod jeg ikke før en som kalte seg inspektør kom innom og tittet på meg. Han hadde mørk dress og slips og rystet på hodet da han så meg. Jeg lurte selvsagt hva som gikk av ham, for det er ikke normalt å gå rundt og ryste på hodet.

-          Hva er det som går av deg, spurte jeg til slutt. – Hvis du fortsetter slik med den rystingen din, kan det hende at hodet ditt faller av. Det har jeg hørt har hendt før med slike som deg.

-          Er det du som heter Ove Ovn, spurte han til slutt.

-          Ja, svarte jeg som sant var. Jeg liker ikke å lyve når det er noen som spør meg om noe selv om jeg visste at den mannen ikke var av det greie og snille slaget. Det var lett å se at han aldri hadde hugget ved før og helt sikkert ikke fyrt opp med langved.

-          Da må jeg fortelle deg at nå er det slutt, sa han.

-          Hva er slutt, spurte jeg.

-          Du må slutte med den fyringen din, sa han.

-          Slutte med fyringen? Nå har jeg fyrt i titalls av år, og så sier du at det er slutt?

-          Du lager for mye svevestøv, påstod han.

-          Og det sier du som kjører bil hele året og lager mye mer svevestøv enn meg? Hvis du ikke har deg ut nå på røde rappen, skal jeg sørge for å svi deg i buksebaken, sa jeg. – Hut deg ut!

-          Siden har jeg ikke mer til han der inspektøren, avsluttet Ove Ovn og sendte røyk opp gjennom pipa.

Røy, reik, rute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?