866. Historien om Ove Ovn
- Ove Ovn hører til de som elsker vinteren, sa fru Fantasia og satte seg ned i fotenden av senga til M.
- Ikke noe er så fint som kuldegrader, sier Ove. – Da får jeg tørre og lange vedskier som jeg koser meg med å brenne.
- Når vedkubbene er seksti centimeter lange, kalles de for langved. Blir jeg fylt godt opp, kan jeg brenne hele natten. Så er det bare å rake frem glørne bakerst i ovnen og legge inn ny ved om morgenen. Da kan jeg brenne hele dagen.
- Om sommeren er det ikke mye å gjøre hvis det ikke er dager med kaldvær. En sommer, jeg tror det var omkring 1980, hørte jeg at det hadde kommet ut en bok som het «Fyr og flamme». Da tenkte jeg at det måtte være noe for meg i stille sommerkvelder. Omslaget på boka var så fint. Det lignet nesten på en fyrstikkeske og jeg var sikker på at boka måtte være spennende.
- Jeg trodde selvsagt at vi ovner var hovedpersonene i boka, men slik var det ikke. Etter å ha lest noen sider fant jeg ut at boka ikke var noe for meg. Jeg lurte jo litt på om jeg kunne fyre opp med den, men avispapir er mye bedre, så jeg lot det være.
- Da var det bare å smøre seg med tålmodighet og vente på vinteren.
- Jeg hørte at ved ble hugget og kløyvd. Når utgangsdøren ble åpnet, kunne jeg se store stabler med ved. Dessverre så jeg at den nærmeste rundstabelen var full av granved. Gran brenner opp alt for fort. Dessuten spraker og gnistrer det for mye når den brenner. Bjerkeved, bøkeved og eikeved er mye bedre slik. Men det er ikke noe jeg kan gjøre med det. Jeg må bare åpne ovnsdøren og ta imot den veden jeg får. Trodde jeg!
- Men så kom det nye regler om noe som heter rentbrennende ovner. Hva det var, forstod jeg ikke før en som kalte seg inspektør kom innom og tittet på meg. Han hadde mørk dress og slips og rystet på hodet da han så meg. Jeg lurte selvsagt hva som gikk av ham, for det er ikke normalt å gå rundt og ryste på hodet.
- Hva er det som går av deg, spurte jeg til slutt. – Hvis du fortsetter slik med den rystingen din, kan det hende at hodet ditt faller av. Det har jeg hørt har hendt før med slike som deg.
- Er det du som heter Ove Ovn, spurte han til slutt.
- Ja, svarte jeg som sant var. Jeg liker ikke å lyve når det er noen som spør meg om noe selv om jeg visste at den mannen ikke var av det greie og snille slaget. Det var lett å se at han aldri hadde hugget ved før og helt sikkert ikke fyrt opp med langved.
- Da må jeg fortelle deg at nå er det slutt, sa han.
- Hva er slutt, spurte jeg.
- Du må slutte med den fyringen din, sa han.
- Slutte med fyringen? Nå har jeg fyrt i titalls av år, og så sier du at det er slutt?
- Du lager for mye svevestøv, påstod han.
- Og det sier du som kjører bil hele året og lager mye mer svevestøv enn meg? Hvis du ikke har deg ut nå på røde rappen, skal jeg sørge for å svi deg i buksebaken, sa jeg. – Hut deg ut!
- Siden har jeg ikke mer til han der inspektøren, avsluttet Ove Ovn og sendte røyk opp gjennom pipa.
Røy, reik, rute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar