880. Historien om Trampe Tråbil
- Jeg traff på Trampe Tråbil rett nede i bakken her, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M.
- Trampe lurte på hvor det store tråbiltreffet skulle være.
- Er det et tråbiltreff her i nærheten, spurte M. – Det har jeg ikke hørt om?
- Trampe sa så, svarte feen.
- Dessverre var han ikke kar om å finne veien.
- Kan det være noe vanskelig, da? Det er jo veier over alt.
- Problemet for Trampe er at det er alt for mange oppoverbakker på veiene. Nedoverbakker er helt greit, men oppoverbakkene er for bratte. Dessuten kjører det ordentlige biler på de fleste veien, og sykkelveier er det lite av. Hadde han bare hatt motor slik som vanlige biler, ville alt vært greit.
- Har han ikke motor, spurte M. – Alle biler har vel motor?
- Ikke tråbiler. Trampe er helt avhengig av at han har noen som kan trampe og trå. Han er egentlig ikke noe annet enn en sykkel på fire hjul.
- Jeg kan jo hjelpe Trampe med å trampe og trå.
- Da må vi skynde oss. Det er ikke lenge til tråbiltreffet starter.
Litt stjernestøv gjorde susen, og der stod Trampe skinnende blank og visste verken ut eller inn eller opp eller ned. Han så ganske rådvill ut.
- Dette skal vi ordne, sa feen til Trampe. – Jeg har med meg M her, og det er en som kan trampe og trå.
- Kan jeg det, spurte M.
- Bare vent til jeg har drysset litt stjernestøv i skoene dine. Da skal du se det blir fart i tråkkingen. Du vet hvordan du skal bremse?
- Nei, svarte M.
- Det er ganske enkelt. Det er bare å stoppe å tråkke. Du må bare passe på hvis det er bratte nedoverbakker. Da kan du trekke i nødbremsen som du finner ved siden av deg. Det er det lille røde håndtaket.
- Javel, sa M.
- Nå løper jeg foran og viser veien til tråbiltreffet, sa feen.
- Heisann, nå går det unna, ropte Trampe. – Aldri har jeg kjørt så fort. Det stjernestøvet virker bra.
- Det skal være sikkert og visst. Hvis vi hadde hatt tid, skulle jeg fortalt deg om alt fru Fantasia og jeg har gjort sammen, men nå har vi litt dårlig tid, så det får være til en annen gang.
Litt etter rullet de to inn på tråbiltreffet. Der var det tråbiler i alle former og farger, men ingen var så fine som Trampe. Han var mørkerød og blank i lakken. Trampe fikk plass i første rekke på høyre side. De var seks tråbiler til sammen. Da starteren viftet med startflagget, rullet alle sammen så fort de kunne for å få innersving i den første svingen.
- Tråkk i vei, ropte Trampe og ble enda mørkere rød så ivrig var han.
- Jeg tror vi skal ta det litt rolig i begynnelsen, sa M. – Husk at jeg har stjernestøv i skoene mine. Vi venter til det er én runde igjen. Da skal jeg tråkke til alt jeg orker og enda litt til.
Det var da det merkelige skjedde på siste runden. Bena til M gikk som trommestikker og den siste runden rettet seg ut og ble til en lang rett strekning. Det var bra, for det gikk alt for fort til at det var mulig å svinge. Slik gikk det til at Trampe Tråbil ble første tråbil i tråbiltreffet og fikk den store sølvpokalen.
Trimp, tramp, trute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar