877. Historien om Skjalg Skjelett
- I kveld blir det skummelt, for nå skal jeg fortelle om Skjalg Skjelett, sa fru Fantasia da hun kom inn til M.
- Jeg er ikke redd for ham, sa M og så rett inn i øynene til feen.
- Si ikke det, for nå skal vi ta oss en tur til kirkegården. Det er ikke mange som tør det når midnattstimen nærmer seg. Selv de som sier at de ikke tror på spøkelser og gjenferd, kvier seg for å krysse kirkegårder når det er mørkt.
- Jeg er ikke redd, sa M.
- Det skal vi se på nå i kveld, sa feen og drysset en stor porsjon med stjernestøv over senga.
- Her var det kaldt, sa M og trakk dyna oppunder haken da de var på kirkegården.
- Og kaldere vil det bli når vi nærmer oss midnatt. Men se der borte. Der er det visst noen som strever med å holde varmen, sa feen og pekte.
- Kanskje du vil la dem komme under dynen din og varme seg?
- Nei takk, hvisket M. – Det tror jeg ikke.
- Men hva med Skjalg Skjelett som sitter under treet der?
- Nei, jeg tror han kan sitte der han sitter. Det blir for skummelt å slippe ham under dyna.
Da lød en stemme like svak som et lett vindpust.
- Du skulle vel ikke ha en bolle med gele til et stakkars sultent skjelett? Nå har jeg sittet under dette treet i mer enn hundre år, og det er ingen som har sett meg før nå i denne midnattstimen.
- Liker du gele, spurte M og kjente at håret reiste seg på hodet.
- Ale vet vel at skjeletter liker gele? Det sier jo seg selv, gjør det ikke. Gele og skjelett høres jo nesten likt ut.
- Det har jeg aldri tenkt på, men når du sier det, er det kan hende noe i det. Men hvor skal vi få tak i gele midt på natten? Og du vil sikkert ha vaniljesaus også, vil du ikke?
- Det er ordner jeg, sa feen. – Det er en nattåpen bensinstasjon ikke langt herfra. Jeg setter bare hjul på sengen din, så kjører vi av gårde. Skjalg Skjelett kan bli med.
- Men da må han sitte i fotenden. Jeg vil ikke ha ham ved siden av meg.
- Hva hvis du får litt gele av meg? Med vaniljesaus?
- Da må det være gele med jordbærsmak. Og du må ikke ta på meg, for jeg ser at det er lenge siden du har vasket deg. Ikke har du klippet neglene heller.
Dermed kjørte alle sammen bortover veien. Det var midt på natten og de møtte ingen andre biler. Da Skjalg Skjelett gikk inn på bensinstasjonen og spurte etter jordbærgele med vaniljesaus, ble hun som stod i kassa så redd at hun ble helt gele i bena. Før hun besvimte rakk hun å trykke på alarmknappen. Før det var gått to minutter kom Konrad Konstabel kjørende.
- Skulle ikke du ligget og sovet hjemme nå, sa Konrad og morsket seg.
- Først må jeg spise kveldsgeleen min, svarte M. – Bli med inn og hils på.
Konrad Konstabel åpnet døra og ble stående med åpen munn.
- Hv, hvem er det, stotret han.
- Det er bare meg, sa Skjalg Skjelett.
- Men skulle ikke du vært på kirkegården?
- Ikke nå i midnattstimen, svarte Skjalg.
- I lovens navn sier jeg at M må til sengs og du må skynde deg tilbake til graven din.
- Nå må du ta det litt med ro, Konrad, sa feen. – Sett deg ned og spis en tallerken med jordbærgele og vaniljesaus. Du kan vel ikke ha det så travelt?
Fru Fantasia drysset litt stjernestøv over alle slik at Konrad roet seg.
Skjelettinne, skjelettate, skjelettute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar