890. Historien om Stang Stasjonsmester
- Da jeg traff på Stang Stasjonsmester i kveld, fortalte han at nå gledet han seg til det store stasjonsmesterfløytetreffet.
Fru Fantasia flyttet litt på hodeputen før hun satte seg ved siden av M.
- Det har jeg aldri hørt om, sa M. – Stasjonsmesterfløytetreff! Jeg visste nesten ikke at det fantes noen som kalte seg for stasjonsmestere.
- Der sier du noe, sa feen. – Når jeg tenker etter, har jeg ikke sett så mange stasjonsmestere i det siste. Jeg tror vi må prate litt med Stang Stasjonsmester og høre hva det er som har skjedd. Hva er vel nærmere enn å ta turen ned til Steinkjer jernbanestasjon? Der stopper det tog stadig vekk. Steinkjer er dessuten endestasjonen for Trønderbanen, så jeg er helt sikker på at vi finner Stang Stasjonsmester der.
Litt etter stod Fru Fantasia og M utenfor jernbanestasjonen. Det regnet litt, og ingen av de to hadde tenkt på å ta med seg paraply eller regntøy.
- Jeg tror vi må gå inn med en gang, sa feen. – Her er det jo skikkelig trøndervær!
- Trøndervær? Hva er det for noe rart?
- Det er slikt vær vi har akkurat nå med en regnbyge eller to rett som det er på godværsdager. Det er litt annerledes enn Bergensvær; da kommer det gjerne tre regnbyger eller ti når det først slår til med regnvær. Men la oss se om vi finner Stang. Han bør jo være her inne et sted.
Feen spurte i billettluken. Hun som stod og solgte billetter sa at Stang Stasjonsmester var gått av med pensjon, og at det ikke var kommet noen ny stasjonsmester.
- Jeg tror ikke det kommer noen heller, sa hun. – Det er knapt arbeid til meg heller. Folk har smarttelefoner og det er billettautomater. Dere er de første som snakker til meg etter at jeg kom på jobb ved 18-tiden nå i kveld. Det er en sørgelig historie synes jeg. Men hvis dere vil treffe Stang Stasjonsmester, så har han flyttet til Stasjonsvegen på Sunnan i nordenden av Fossemvannet. Det måtte bli Stasjonsvegen, sa Stang da han flyttet ut fra leiligheten i andre etasje av jernbanestasjonen. Rett over elva som renner ut av Snåsavannet kan han se Nordlandsbanen fare forbi flere ganger om dagen.
- Da tar vi turen til Sunnan og Stasjonsvegen, sa feen og drysset en håndfull med stjernestøv over M.
Og sannelig. Der stod Stang Stasjonsmester med grønt flagg og fløyte i munnen og speidet etter toget som de hørte kom sørfra.
- Et øyeblikk bare, sa Stang. – Jeg må bare passe på at alt går greit for seg når toget til Bodø passerer.
Dermed blåste han i stasjonsmesterfløyta så M måtte holde seg for ørene.
- Unnskyld meg, sa Stang, - men jeg må blåse så høyt for at Tore Tog skal høre meg der over på andre siden av elva. Dessuten er det fin trening før stasjonsmesterfløytetreffet i neste uke. Jeg kunne aldri blåse så høyt den gangen jeg arbeidet på Trønderbanen og bodde midt i Steinkjer. Det hadde tatt seg ut om jeg skulle vekke folk tidlig om morgenen og sent om kvelden. Nordlandsbanen er dessverre ikke det samme som Trønderbanen; det er ikke mange togene som passerer her i løpet av dagen. Derfor har jeg skaffet meg en modelljernbane etter at jeg gikk av med pensjon. Den er i kjelleren.
- Der kan jeg kjøre tog hele dagen om jeg vil. Rett som det er må jeg fikse litt på hus og annet som finnes langs jernbanelinjen. Det er en utrolig fin hobby når jeg har arbeidet med tog nesten hele livet. Dessuten kan jeg blåse i stasjonsmesterfløyten min så mye og så høyt jeg vil. Det ville forundre meg mye om det ikke er jeg som vinner når stasjonsmesterfløytemesteren skal kåres neste uke. Bare hør her, sa Stang og blåste så kinnene nesten sprakk.
Sprikk, sprakk, sprute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar