883. Historien om Sofie Sopelime
- I en mørk krok helt for seg selv stod det en og var lei seg i kveld, sa fru Fantasia og glattet på dynetrekket før hun satte seg ned ved siden av M.
- Det har jeg ikke lagt merke til, svarte M.
- Hun gjør ikke så mye av seg, men hun var veldig trist. Derfor tok jeg henne med meg hit.
- Hei, sa Sofie Sopelime, for det var henne og ikke noen annen.
- Hvorfor er du lei deg, spurte M. – Det ser ikke ut som det er noe i veien med deg? Du ser jo helt ny ut.
- Det er akkurat det, svarte Sofie Sopelime. – Det er ingen som har bruk for meg lenger. Jeg står her i kroken og er bare til pynt. Alt var annerledes før, har jeg hørt av besteforeldrene mine. Den gangen pleide mor i huset å si til barna sine at nå var sopelimen sliten og trengte å fornyes. Da ba hun barna gå ut i skogen og skjære bjerkeris, og dagen etter var jeg så god som ny. Nå er det støvsugere og mye andre nymotens greier som har gjort meg helt overflødig. Hadde det ikke vært for at det var en og annen heks som brukte meg av og til, ville jeg vært helt glemt.
- Hekser? Finnes det hekser? Nei, nå tøyser du!
- Tøyser? Jeg? Det er så sant som at jeg er her. Hvis du ser godt etter, vil du se at jeg er litt slitt på midten. Det er der heksene sitter når de er ute og reiser. Du skulle bare visst hvor mye jeg har vært ute og reist. For ikke å snakke om alle de andre i sopelimefamilien. Hvis du ikke vet det, så er det store planer i regjeringen i mange land om å erstatte biler og fly med sopelimer. Men ikke si det til noen! Det er en hemmelighet. Du greier vel å holde på hemmeligheter?
M nikket.
- Kan jeg stole på det, spurte Sofie Sopelime.
M nikket igjen.
- Det der holder ikke. Du må si ja og kors på halsen og ikke lage ljugekors med fingrene bak ryggen.
- Ja, og kors på halsen, svarte M og snudde seg slik at Sofie kunne se at hun ikke lagde ljugekors bak ryggen.
- Da skal du få lov å være med meg på tur nå i kveld før du legger deg. Vil du bli med?
M nikket.
- Da setter du deg bare der hvor du ser det er litt slitt fra før og tar et godt tak med begge hendene. Hvor vil du forresten at vi skal reise?
- Jeg vil gjerne ta en tur til månen. Det er slik fin fullmåne i kveld.
- Mons Måne skal bli, sa Sofie Sopelime, og dermed bar det til værs.
- Her var det mye støv, sa M og så seg rundt etter at de hadde landet.
- Det er både sikkert og visst, svarte Sofie. – Nå må du bare vente litt, for jeg har lovet Mons Måne å feie litt før vi drar tilbake.
- Men, men, hva er det for noe rart, sa M og plukket opp en liten stein. Den lyste svakt blålig.
- Det er en månestein, svarte Sofie. – Du kan gjerne ta med deg den tilbake hvis du har plass i pyjamaslommen. Men husk ikke å si til noen hvor du fant den. Kors på halsen?
- Kors på halsen.
Et øyeblikk senere lå M igjen i sengen. I hånden holdt hun månesteinen, og så sovnet hun.
Sop, sap, sute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar