1001 godnatthistorier - 958. Historien om Tor Tanntrådholder

 

958. Historien om Tor Tanntrådholder

-          Det er mange som holder til på badet, sa fru Fantasia og satte seg på sengekanten ved siden av M.

-          Jeg har akkurat vært der, sa M. – Sonja Såpe og Sjosji Shampo kjenner jeg godt.

-          Men hva som hender etter at du har lukket baderomsdøren, vet du ikke, tenker jeg?

-          Da trodde jeg det var stille og rolig der inne når lyset ble slukket?

-          Det kan du tro, men slik er det ikke. Ofte er det et leven uten like. Noen ganger går det så vilt for seg at Dugleik Dusj må kjøle dem ned.

 

-          En kveld ble Tor Tanntrådholder lei av alt bråket. Han snakket med Tarjei Tanntråd, og de to ble enige om at nå var det nok. De to vennene bestemte seg for å dra ut i verden for å søke lykken der. Heldigvis var det en luftespalte under baderomsdøren slik at det var mulig å komme seg ut. Dessverre var spalten så trang at Tarjei måtte krype ut av boksen sin for å komme seg ut.

-          Ha det på badet, sa de to da de dro sin vei.

-          Siden ytterdøren var stengt, måtte de to vente innomhus til det ble morgen, fortsatte feen. - Kari Katt var den første som smatt ut. Hun hadde fått vite om planene til de to vennene og tilbød seg å hjelpe.

-          Ta til høyre i det første veikrysset og nedover mot byen dere ser foran dere.

-          Takk for rådet, sa de to og da de fikk øye på byen, lakket de nedover bakken.

-          Dette gikk jo bra, sa Tor Tanntrådholder til Tarjei Tanntråd. – Nå må du bare passe på at du ikke blir hengende fast i noe. Det er så mye rart som ligger i veien her. Der ser jeg forresten det ligger flere store hestepærer.

-          Hva er hestepærer for noe rart, måtte M spørre. – Går det an å spise dem?

Fru Fantasia måtte le.

-          Det går jo an å prøve, men hestepærer er ikke noe annet enn hestelort.

 

-          Dette ser ikke bra ut, mente Tor Tanntrådholder. – Jeg kan nok komme forbi, men det blir verre for deg som er mange meter lang. Jeg tror det er best vi kommer oss ned til sjøen når vi har kommet oss forbi her. Der har jeg hørt at det er lettere å komme seg frem. Dessuten har jeg hørt av Vanda Vann at Torstein Torsk holder til der. Han skal være en likandes kar.

Dermed tok de til venstre gjennom busker og kratt til de kom ned til fjæra.

-          Jeg vet ikke om jeg kan svømme, sa Tarjei Tanntråd med svak stemme. Det var tydelig at han var redd.

-          Pytt, svarte Tor Tanntrådholder. – Det du ikke kan, det kan du lære. Gjør du som jeg og hopp uti, så skal du se hvor lett det er. Og der har vi sannelig Torstein Torsk.

-          Er det dere, spurte Torstein. – Det var en hyggelig overraskelse. Kan jeg hjelpe dere med noe?

-          Jeg tror ikke jeg kan svømme, pep Tarjei.

-          Ikke noe problem, boblet Torstein Torsk. – Jeg tar deg bare i munnen. Bare jeg kan få en liten bit av deg, for skjegget mitt begynner nemlig å bli slitt og er litt for kort.

-          Det går greit, sa Tarjei og dermed forsvant han og Torstein, og siden har ingen sett noe til ham. Tor Tanntrådholder ble liggende igjen i fjæra og visste ikke hva han skulle gjøre. Har han ikke gått sin vei, så ligger han der ennå.

Tri, tra, trute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 957. Historien om Fjinn Fjert

 

957. Historien om Fjinn Fjert

-          I kveld skal jeg fortelle om Fjinn Fjert, sa fru Fantasia da hun satte seg ned ved siden av M. – Han ville ikke være med selv, for han er litt sjenert av seg.

-          Hvorfor det, spurte M.

-          Du kan så si, men slik er det bare. Kan hende skyldes det at han ikke ser så pen ut, eller at han ikke vet å oppføre seg.

 

-          Akkurat det er ikke greit å vite. Det er iallfall et faktum at han aldri blir invitert når fru Fisfin holder kaffeselskap med finere damer på Øvre Singsaker i Trondhjem. Derimot kommer han gjerne en tid etter at det er blitt servert ertesuppe.

-          Jeg husker at du snakket om fjertesuppe i historien om Erling Ertesuppe, sa M.

-          Fjinn Fjert er ikke begeistret for etternavnet sitt. Han vil helst at folk bruker fornavnet hans.

-          Navnet skjemmer ingen, har jeg hørt, svarte M.

-          Det er så mange andre fine ord som begynner på fj, synes Fjinn Fjert.

-          Det er det sikkert, men hva er det å fortelle om Finn Fjert?

-          Jeg tenker du er litt nysgjerrig, sa feen.

-          Klart det, svarte M. – Hva er det folk sier: Når du har sagt A, må du si B.

-          Fjinn Fjert elsker å fjiske.

-          Du mener vel fiske?

-          Fjisking er en spesiell måte å fiske på. I enden av snøret har man en fjel. Noen kaller det oterfiske, men Fjinn sier at det fjelfjiske.  Når Fjinn drar på fjisking, har han med seg Fjong Fjording. Han pleier nemlig å få mye fjisk når han er på tur, og da er det fint å ha en hest til å bære fangsten.

-          Det der høres helt tullete ut, mente M. – Det er da ikke noe som heter fjisk?

-          Akkurat det må du spørre Fjinn Fjert om.

-          Men han er jo ikke her. Hvordan kan jeg spørre ham da?

-          Kanskje han har sneket seg bort til fru Fisfin. Jeg har hørt at hun har besøk av de finere damene på Øvre Singsaker i kveld. Litt stjernestøv gjør susen.

Litt etter banket de på døren hos fru Fisfin. De finere damene pratet slik i munnen på hverandre at det var ingen som hørte bankingen. Fru Fantasia åpnet derfor døren forsiktig, og så gikk de inn.

-          Det var det jeg tenkte, sa feen. – Der har vi Fjinn Fjert. Han står der i kroken og vet ikke helt hva han skal gjøre, beskjeden som han er.

-          Han tør nok ikke å slippe seg løs, tenker jeg, sa M.

-          Vi har nok sett Fjinn, hvisket Sukrid Sukkerskål. – Vi som er laget av sølv har sagt at det er best han holder seg. Hvis ikke kan det hende at vi anløper.

-          Men dere står og ligger helt stille på bordet. Hvordan kan dere løpe?

-          Jeg sa anløpe. Det betyr at vi får et stygt og svart belegg hvis Fjinn ikke holder seg. Det har skjedd før, og det vet Fjinn. Skal han slippe seg løs, får han gjøre det utendørs.

-          Det skal jeg ordne, sa M og åpnet ytterdøren på gløtt slik at Fjinn kunne snike seg ut.

-          Endelig kan jeg slappe av, sa Fjinn Fjert. – Takk skal du ha for at jeg kom ut i friluft.

Dermed forsvant han og løste seg opp i luften.

Fjirt, fjart, fjute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 956. Historien om Sukrid Sukkerskål

 

956. Historien om Sukrid Sukkerskål

-          Her har jeg med Sukrid Sukkerskål, sa fru Fantasia og satte fra seg Sukrid på stolen ved siden av senga til M.

-          Hei på deg, kom det fra Sukrid. Hun hadde en sølvklar stemme, men så var hun også laget av ekte sølv.

 

-          Du får unnskylde, sa Sukrid, - men jeg ville gjerne ha med meg Fljot Fløtemugge. Du skjønner vi to holder alltid sammen når det serveres kaffe eller te. Nå har jeg allerede begynt å glede meg til jul. Jeg er spent på hva slags sukker det blir på meg i år. Blir det strøsukker eller blir det raffinade. Av en eller annen grunn liker Kaftein Kaffe best raffinade.

-          Raffinade? Hva er det for noe rart?

-          Unnskyld, svarte Sukrid. – Jeg glemte meg litt. Jeg skulle jo sagt sukkerbiter. Selv er jeg ikke særlig begeistret for sukkerbiter. De klirrer slik i meg når jeg blir sendt rundt. Vanlig sukker er bedre. Kaftein Kaffe liker best brunt sukker. Selv synes jeg hvitt sukker er finest. Det brune sukkeret ser ut som det ikke har vasket seg. Der er Tea Te enig med meg; hun foretrekker hvitt sukker.

-          Hvorfor er du laget av sølv, måtte M spørre. – Hadde det ikke vært like fint å være av porselen?

-          Det var ikke mye jeg kunne gjøre med det da jeg kom ut fra sølvvarefabrikken. Jeg forstod raskt at det var min skjebne å være laget av sølv. Det er jo ikke så galt å bli pusset med sølvpuss rett som det er. Dessuten kommer jeg i selskap med andre som er laget av sølv der jeg bor på Øvre Singsaker i Trondhjem sammen med fru Fisfin. Du aner ikke hvor mye interessant jeg hører når det er formiddagskaffe med finere damer hjemme hos meg på Øvre Singsaker.

-          Er det ikke fru Fisfin som eier huset du bor i, da?

-          Nå får du gi deg, svarte Sukrid. – Jeg eier og fru Fisfin leier. Jeg er nøye på at skal hun få lov til å bo hos meg, må det være formiddagskaffe flere ganger hver eneste uke. Ikke det at jeg er interessert i hva de fine damene snakker om, men det er mange andre å treffe som jeg kjenner fra før. Du skulle bare visst hvor mange interessante småkaker det finnes i Trondhjem. Noen av kakene låner litt strøsukker fra meg rett som det er. Da er det Tea Teskje som hjelper til. Tea er bestandig hjelpsom. Hun hjelper til og med Kaftein Kaffe om han trenger sukker enda det egentlig ikke er arbeidet hennes. Når alle de fine damene går hjem til sitt, blir vi som er laget av sølv, vasket og pusset før vi blir satt inn i sølvtøyskapet. Der har alle sammen mye å snakke om til neste gang vi kommer på bordet.

-          Det visste jeg ikke, sa M.

-          Det er fordi du ikke er en sukkerskål, avsluttet Sukrid.

Sukkeri, sukkera, sukkerute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?