958. Historien om Tor Tanntrådholder
- Det er mange som holder til på badet, sa fru Fantasia og satte seg på sengekanten ved siden av M.
- Jeg har akkurat vært der, sa M. – Sonja Såpe og Sjosji Shampo kjenner jeg godt.
- Men hva som hender etter at du har lukket baderomsdøren, vet du ikke, tenker jeg?
- Da trodde jeg det var stille og rolig der inne når lyset ble slukket?
- Det kan du tro, men slik er det ikke. Ofte er det et leven uten like. Noen ganger går det så vilt for seg at Dugleik Dusj må kjøle dem ned.
- En kveld ble Tor Tanntrådholder lei av alt bråket. Han snakket med Tarjei Tanntråd, og de to ble enige om at nå var det nok. De to vennene bestemte seg for å dra ut i verden for å søke lykken der. Heldigvis var det en luftespalte under baderomsdøren slik at det var mulig å komme seg ut. Dessverre var spalten så trang at Tarjei måtte krype ut av boksen sin for å komme seg ut.
- Ha det på badet, sa de to da de dro sin vei.
- Siden ytterdøren var stengt, måtte de to vente innomhus til det ble morgen, fortsatte feen. - Kari Katt var den første som smatt ut. Hun hadde fått vite om planene til de to vennene og tilbød seg å hjelpe.
- Ta til høyre i det første veikrysset og nedover mot byen dere ser foran dere.
- Takk for rådet, sa de to og da de fikk øye på byen, lakket de nedover bakken.
- Dette gikk jo bra, sa Tor Tanntrådholder til Tarjei Tanntråd. – Nå må du bare passe på at du ikke blir hengende fast i noe. Det er så mye rart som ligger i veien her. Der ser jeg forresten det ligger flere store hestepærer.
- Hva er hestepærer for noe rart, måtte M spørre. – Går det an å spise dem?
Fru Fantasia måtte le.
- Det går jo an å prøve, men hestepærer er ikke noe annet enn hestelort.
- Dette ser ikke bra ut, mente Tor Tanntrådholder. – Jeg kan nok komme forbi, men det blir verre for deg som er mange meter lang. Jeg tror det er best vi kommer oss ned til sjøen når vi har kommet oss forbi her. Der har jeg hørt at det er lettere å komme seg frem. Dessuten har jeg hørt av Vanda Vann at Torstein Torsk holder til der. Han skal være en likandes kar.
Dermed tok de til venstre gjennom busker og kratt til de kom ned til fjæra.
- Jeg vet ikke om jeg kan svømme, sa Tarjei Tanntråd med svak stemme. Det var tydelig at han var redd.
- Pytt, svarte Tor Tanntrådholder. – Det du ikke kan, det kan du lære. Gjør du som jeg og hopp uti, så skal du se hvor lett det er. Og der har vi sannelig Torstein Torsk.
- Er det dere, spurte Torstein. – Det var en hyggelig overraskelse. Kan jeg hjelpe dere med noe?
- Jeg tror ikke jeg kan svømme, pep Tarjei.
- Ikke noe problem, boblet Torstein Torsk. – Jeg tar deg bare i munnen. Bare jeg kan få en liten bit av deg, for skjegget mitt begynner nemlig å bli slitt og er litt for kort.
- Det går greit, sa Tarjei og dermed forsvant han og Torstein, og siden har ingen sett noe til ham. Tor Tanntrådholder ble liggende igjen i fjæra og visste ikke hva han skulle gjøre. Har han ikke gått sin vei, så ligger han der ennå.
Tri, tra, trute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar