963. Historien om Oddvar Oppdrettslaks
- Nå må vi skynde oss, sa fru Fantasia da hun kom inn til M. – Oddvar Oppdrettslaks venter på oss. Han har nettopp rømt fra oppdrettsanlegget, og nå vil han gjerne ha råd om hva han skal gjøre. Han er ikke vant til å svømme fritt i sjøen.
Feen drysset litt stjernestøv over M og litt etter stod de ved utløpet av Steinkjerelva med utsikt til Kjell Kjerrakaill.
- Der har vi ham, sa M og pekte ned i vannet.
- Hei, boblet Oddvar Oppdrettslaks. – Det er litt dårlige sikt i vannet her, og jeg vet ikke helt hvor jeg skal svømme. Kan dere hjelpe meg?
- Hvordan gikk det til at du havnet her, spurte M.
- Jo, det skal jeg si deg. Det var Marvin Makrellstørje som fant ut at han ville spise laks. Han rente inn i laksemerden ute i fjorden her og laget et kjempestort hull. Da ble det en plasking uten like mens Marvin svømte rundt der inne. Jeg fant hullet og svømte ut, men visste ikke hvor jeg skulle dra. Derfor svømte jeg hit, for jeg så andre laks var på vei innover fjorden. De var villaks og ville ikke snakke med meg. Da jeg så Kjell Kjerrakaill stå der inne, våget jeg ikke dra lenger. Vet dere om han er farlig?
- Jeg tror ikke det, svarte M. – Dessuten må han jo kvitte seg med den laksen han har spiddet. Konrad Konstabel patruljerer også i nærheten, og da er det ikke mye Kjell kan gjøre.
- Jeg tror Marvin Makrellstørje kan være på vei hit, sa Oddvar. – Jeg hørte at de andre laksene snakket seg imellom at de hadde hørt at det var planen hans. Det er derfor mange laks søker til ferskvann om sommeren. De vet at Marvin ikke tåler ferskvann. Men jeg mener å ha hørt at det er sportsfiskere som er ute med fiskestengene sine. I laksemerden var det trygt og god sånn sett, og vi fikk mat flere ganger om dagen.
- Hvis du bare er forsiktig, går det nok greit, mente M. – Du må bare passe deg for alt som kommer drivende forbi og holde munnen lukket.
- Ser du noe som ligner på insekter med fine farger som kommer drivende, må du være på vakt. De har skarpe kroker, og biter du på en av dem, kan det være slutten for deg. Sportsfiskerne er ikke greie når de har stått i dagevis i elva og ikke fått et napp. Dessuten vet jeg at de spiser laks til søndag middag så ofte de kan. De er enda verre enn Kjell Kjerrakaill, og Konrad Konstabel kontrollerer bare at de har fiskekort. Hvis jeg var deg, ville jeg holde meg her i utløpet av Steinkjerelva. Når løvet blir gult på bjerketrærne, er det slutt på fiskingen, og da kan du trygt svømme oppover så langt du vil. Hvis du synes det blir for mange villaks her, kan du heller prøve Figgaelva ikke langt unna. Der har jeg hørt at du kan svømme helt opp til Leksdalsvannet. Noen sier at Jorunn Gjedde kan holde til der, men ingen vet sikkert. Det er bare å svømme til venstre når du kommer ut i fjorden og så ta første elva til venstre. Jeg kunne gjerne blitt med deg, men det er litt for kaldt i vannet til å svømme så langt, avsluttet M.
Figg, fagg, fute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar