969. Historien om Turid Tusenlapp
- Jeg har med meg Turid Tusenlapp i kveld, sa fru Fantasia og viftet med en pengeseddel da hun satte seg på sengekanten. – Hun var redd hun ikke skulle få snakke med deg før det var slutt på godnatthistoriene.
- Ja, knitret Turid. – Nå har jeg nettopp kommet ut av seddelpressen og var redd jeg ikke skulle komme ut blant andre sedler.
- Det er mange av som er redde for at slutten nærmer seg. Når nesten alle betaler med kort, vet vi ikke hvordan det kommer til å ende. Vi tusenlapper har vært her i lang tid, og vi kjenner mange lommebøker. Loms Lommebok har sagt at han og de fleste andre lommebøkene har planer om å protestere. Blir det slutt på sedler og mynt, betyr det slutten på lommebøker også. Selv liker jeg ikke alle de betalingskortene som tar masse plass og presser oss sedler ut av lommebøkene. Det er til om med noen som snakker om at de ikke vil ta imot meg i butikkene.
- Hva kan du gjøre med det, spurte M.
- Det har jeg lurt på, sa Turid Tusenlapp. – Noen ganger har jeg tenkt at det ville vært bedre å bli vekslet inn i gull eller sølv. Gamle pengesedler husker godt den gangen det var mulig. Gullet og sølvet er her fremdeles, men så godt som alle de gamle pengesedlene er forsvunnet. Jeg tror det er på tide å rømme. Kan du hjelpe meg? Jeg har hørt at det går an å lage barkebåter. Hvis en barkebåt får en tusenlapp til seil, tror jeg den kan seile langt.
- Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med det. Jeg vet om et furutre som har tykk og fin bark. Vi kan gå ut og spørre Furhild Furu om hun vil være med på et lite eventyr?
Det var ikke nei i Furhild. Det tok ikke lange tiden før M hadde spikket en fin barkebåt.
- Jeg vil sjøsettes der hvor Steinkjerelva kommer ut i Trondheimsfjorden, sa Turid Tusenlapp.
- Du er ikke redd for Kjell Kjerrakaill, spurte M.
- Han tør ikke røre seg så lenge Konrad Konstabel patruljerer der. Dessuten hva skal Kjell med penger der han står? Han slipper ikke inn i butikkene med alt jernskrammelet sitt. Jeg vil seile allerede i kveld.
Noen timer senere var alt klart. Det var mørkt og nesten vindstille. Bare en svak bris blåste ut fra land.
- Dette kan bli litt av et eventyr, sa Turid til M. – Vil du være med?
M så på feen som tok en liten neve med stjernestøv. Litt etter var de på vei ut fjorden. Vinden blåste dem til Straumen, og der gikk tidevannet inn i Borgenfjorden.
- Hva skal vi gjøre nå, spurte M. – Det ser ut til at eventyret vårt kan være slutt?
- Vi får la det stå til, sa Turid Tusenlapp.
Og det gjorde de. Seilturen gikk forbi Inderøy slakteri hvor Inger Inderøysodd stod og vinket. Ved siden av henne var Sjur Skjenning og Inger Ingefærøl.
- Dem kjenner jeg fra før, sa M. - Dette skal nok gå bra.
Dermed forsvant de i nattemørket. Siden har ingen hørt noe fra Turid Tusenlapp.
Siddel, seddel, sute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar