955. Historien om Snøgrim Snøspurv
- Snøgrim Snøspurv er en reisende fyr, sa fru Fantasia og holdt frem hånden.
Der satt Snøgrim og blunket med de svarte øyene sine. Rett etter satte han seg på en bjerkegren.
- Skal jeg sette meg på en kvist, skal det helst være bjerk, kvitret Snøgrim. – Bjerk er nemlig svart og hvit akkurat som meg selv.
- Hvor har du vært i sommer, spurte M.
- I år bestemte jeg meg for å gjøre en forandring. Vanligvis flyr jeg til Svalbard når det blir vårlig. Der er det nemlig lyst døgnet rundt, men i sommer var jeg ved Spiterstulen i Jotunheimen. Der hadde jeg nemlig hørt at det er nok av mat å finne på grunn av alle turistene som tusler omkring i området. Når de er ute og går, har de gjerne med seg matpakke. Der de setter seg ned for å spise, blir det gjerne mye smuler liggende igjen til meg.
- Da har du sikkert truffet på Fjols Fjellturist, spurte M.
- Akkurat det er jeg ikke sikker på, svarte Snøgrim. – Det er så mye rart som går i fjellet.
- Fjols pleier å ha med seg matpakke med to skiver peanøttsmør.
- Peanøttsmør er det beste jeg vet, sa Snøgrim, - men det skal helst være ordentlig grovbrød. I sommer fant jeg baguette med peanøttsmør. Klart det går an å spise, men helkornbrød er best.
- Da skulle det ikke fordundre meg om Fjols har vært i nærheten. Han elsker hvitt brød. Jeg vet han var på Svellnosbreen i sommer, sa M.
- I år var det turister som gikk dit hver eneste dag, pep Snøgrim. – Jeg fant ut at de har noen faste rasteplasser hvor de pleier å spise nisten sin. Hva de gjør der, har jeg ingen anelse om. Hadde de bare bygget reir slik som jeg gjør, kunne jeg forstått dem. Ikke legger de egg heller slik som Snøhild Snøspurv gjør. Noen av dem slår opp noe de kaller telt, og da hender det rett som det er at det blir noen brødsmuler på meg. Men de holder aldri til på samme plassen i lang tid, og jeg har aldri sett at de ruger på de eggene noen av dem har med seg. I stedet ødelegger de eggene og spiser dem.
- Hvordan de kan finne på slikt, er mer enn jeg forstår. Det er sikkert derfor det er så få barn som går turer i fjellet. De blir nok spist opp før de kommer ut av egget.
M måtte nesten le.
- Det er ikke slik det er, sa hun.
- Men jeg har jo sett det selv, protesterte Snøgrim. – De spiser egg. Noe slikt ville aldri jeg funnet på. Egg er til for å ruges til de klekkes. Det er noe alle burde vite. Jeg er helt sikker på at om disse fjellturistene hadde hatt vinger, ville de skjønt det. Det burde bare vært forbudt å gå til fots i fjellet.
- Sa du for Budt? Men så vidt jeg vet, spiser Budt også egg til frokost noen ganger, sa M.
- Hmm, avbrøt feen. – Nå tror jeg det er sengetid. Det er best ikke å si til Snøgrim Snøspurv at du også spiser egg av og til.
Regg, ragg, rute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar