953. Historien om Liten Liter
- Hvem er det som snakker slik inne i Kjørleik Kjøkkenskap nå i kveld, sa M da fru Fantasia satte seg ned ved siden av henne.
- La oss gå og ta en titt, svarte feen.
På kjøkkenet var hørtes en skramling uten like.
- Vel er jeg liten, men jeg er stor nok, sa en tynn stemme.
- Jeg tror sannelig det må være Liten Liter, mente feen.
- Hvem skulle det ellers være? Selvsagt er det meg! De andre her inne bare ramler og skramler. Kan noen ta meg ut av skapet?
- Det ordner jeg, sa M.
- Å, det var godt å komme litt bort fra alle de andre rotekoppene. De holder på med sitt, jeg driver med mitt. Ja, du vet kan hende at det bare er jeg som brukes til måling her i kjøkkenskapet? Ja, bortsett fra Vesle Vekt, da, men han veier bare i kilo. Heldigvis er det blitt orden på måling og vekt. Nå er det liter, kilo og meter som gjelder i de fleste land. Jeg har hørt historier om hvordan det var i kjøkkenskapet i gamle dager. Da ble det målt i peler, og en pel var så lite som 2,4 desiliter, nesten en kvart liter. Så var det en pott som var fire peler. Deretter var den en kanne som var to potter, nesten to liter. Et anker var førti potter, og en tønne inneholdt tre ankere. Til slutt var det et oksehode som var det samme som to tønner.
- Det der hørtes vanskelig ut, sa M.
- Ja, det var virkelig rotete. Først da jeg kom, ble det orden på tingene. Du kan bare tenke deg hvor mye greier det ble i kjøkkenskapet da det var trangt om plassen.
- Men du er vel ikke i kjøkkenskapet hele tiden, spurte M.
- Nei, det stemmer. Rett som det er, synes jeg det blir for trangt der sammen med kjeler og kar og alt det andre som er der. Jeg liker godt å være på bærtur. Det er ikke mye som er så trivelig som å være på blåbærtur. Bård Blåbær setter også pris på at jeg kommer. Når det lir ut på sommeren, blir han lei av å henge i blåbærriset sammen med alle de andre blåbærene. Da er de gjerne ferdigsnakket om det meste.
- Jeg trodde Bård Blåbær likte best å bli veid i kilo?
- Det er ikke så nøye, sier Bård. Det viktigste er å bli plukket og oppleve noe nytt. Det samme mener jeg. Jeg kan egentlig måle hva som helst bortsett fra det som blir målt i meter. Alt som kan helles, kan jeg måle. Connie Cola er veldig nøye på at hun blir målt når hun kommer på flaske. Det gjelder forresten alt som er på flaske. Det jeg ikke liker med Connie og alle de andre som inneholder mye kullsyre, er at de ikke vet å holde seg på plass. Da er det enklere med Vanja Vann; hun kan ristes hardt som bare det uten at hun spruter ut slik som Connie. Når Connie har sprutet fra seg, er det ikke lenger en liter igjen på flasken. Jeg forstår ikke hvorfor hun skal blåse seg opp med den kullsyren, men det er jo ikke min sak. Bare jeg kan måle, er jeg fornøyd, avsluttet Liten Liter.
Lit, lat, lute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar