952. Historien om Iselin Isklatrer
- Iselin Isklatrer er litt annerledes enn de fleste andre, sa fru Fantasia og glattet på putetrekket før hun satte seg ned ved siden av M.
- Hvordan da, spurte M.
- Hun liker seg best når det er godt med kuldegrader.
- Det er det jo mange som gjør. Skiløpere, skøyteløpere og mange andre. Jeg synes også det er fint med vinter, men ikke hele året.
- Når det blir varmere i været om våren, drar Iselin til fjells så høyt hun kan komme. Når det er slutt på solid og hard is, arbeider hun i et fryselager. Der er temperaturen tjuefem kuldegrader, og der trives hun. Hjemme passer hun på å ha det kaldt inne. På soverommet skal det helst være ti kuldegrader. Da sover hun best.
- Det høres veldig kaldt ut?
- Når hun har edderdunsdyne og nattsokker og nattlue, går det helt greit. Kan du gjette hva yndlingsdesserten hennes er?
- Det må være iskrem?
- Helt riktig! Og iskrem er det nok av på fryselageret der hun arbeider. Iselin har smakt på dem alle sammen. Det er viktig at iskremen har god smak når den blir kjørt ut til butikkene. Iselin vet ikke helt hvor mange sorter det er på fryselageret, men det er mange. Siden det er høyt under taket i iskremlageret, må Iselin klatre opp for å sjekke at butikkene får den iskremen de har bestilt.
- Det må være en fin jobb, sa M. – Tenk å kunne spise så mye iskrem du vil!
- Når Iselin har ferie, pleier hun å reise til Sydpolen. Ikke noe sted i verden er det så mye is som der. Ved juletider er den fineste tiden på Sydpolen. Julaften har de som bor på Sydplen iskrem til dessert. Da er det lyst døgnet rundt. I juni er det også fint selv om det er helt mørkt. Da kan hun legge seg ned og se på sydlyset som lyser opp nattehimmelen.
- Heter det ikke nordlys?
- Nordlys er i nord og sydlys er i syd. De ser nesten akkurat like ut.
- Hvorfor liker Iselin seg så godt i området ved Sydpolen? Det meste er jo flatt der?
- Det er noen fjell også, sa feen, - men mange ganger blåser det så mye der at det går an å klatre når det er flatt. Det fine med det er at hun ikke kan falle ned og slå seg.
- Men hun jo bli blåst ut på havet?
- Iselin passer på å holde seg så nær Sydpolen at det vil aldri skje.
- Det høres skummelt ut, sa M. – Og kaldt er det sikkert også.
- Det bryr ikke Iselin seg om. Dess kaldere, dess bedre, mener hun. Dessuten er hun på jakt etter den iskremen som Roald Amundsen la igjen den gangen han var på sydpolsferd i 1911.
- Det har jeg aldri hørt om.
M så ut som et spørsmålstegn.
- Det er det knapt noen andre som har hørt om heller, og Roald Amundsen sa det heller ikke til noen. Hele veien inn til Sydpolen la ekspedisjonen hans igjen matlagre med iskrem til dessert. På veien tilbake hadde de det så travelt at de ikke rakk å spise opp alt sammen. Derfor ligger det både mat og iskrem igjen på veien dit.
- Kan det være sant?
- Det er ingen som vet sikkert, men Iselin Isklatrer håper hun en dag skal finne iskremen.
Krem, kram, krute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar