929. Historien om Spring Spretthale
- Spring Spretthale er en spretten liten kar, sa fru Fantasia og flyttet på hodeputen før hun satte seg.
- Hvorfor har jeg aldri sett ham, spurte M.
- Det er fordi han er bitte bitte liten.
- Likevel finnes Spring Spretthale og familien hans i mengder ute i skogen. Noen ganger kan det være hundre tusen spretthaler på bare en kvadratmeter. De fleste av dem holder til litt under jorda.
- Hvorfor har han spretthale til etternavn?
- Det er fordi han har en sprettgaffel under bakkroppen. Når han føler seg truet, spretter han til og forsvinner opp i lufta, men borte blir han ikke. Han lander bare et annet sted.
- Jeg har lyst til å hilse på Spring, sa M.
- Da må jeg drysse stjernestøv over deg slik at du blir like liten som Spring. Tør du det?
- Hvis du blir med, er jeg ikke redd, svarte M.
Litt etter var de ute i granskogen. Trærne var så høye at det var umulig å se toppen på dem. Barnålene var like store som tømmerstokker.
- Der har vi ham, sa feen og pekte. – Han holder til under den barnålen der.
Spring Spretthale vinket med høyre forbenet.
- Skynd deg hit og kom i skjul, sa han. – Du aner ikke hvor farlig det kan være her i skogbunnen. Bare se på den vanndråpen der borte. Den kom i den siste regnskuren. Hadde jeg blitt truffet av den, tror jeg at jeg hadde druknet. Det er derfor jeg og de andre spretthalene helst holder oss under jorda. Det er tryggest slik. Der borte ser jeg forresten Martin Maur.
- Det der kan vel ikke være Martin? Sist jeg så ham, var han jo ørliten. Nå er han større enn en lastebil.
- Pass deg for ham, sa Spring. – Ser du de kjevene hans? De kan bite. Jeg vet ikke hvor mange spretthaler han har fanget og båret til maurtuen. Du har ikke en gang en sprettgaffel og kan komme deg unna. Dessuten synes den pyjamasen din litt for godt her i skogbunnen.
- Jeg tror jeg vil tilbake til senga med en eneste gang, sa M.
- Det rekker du nok ikke. Skynd deg, så kryper vi godt under barnålen. Da tror jeg vi er trygge.
Hadde det bare vært så vel, men Martin Maur hadde tydeligvis tenkt å ta med seg akkurat den barnålen tilbake til maurtuen. Hadde ikke Markus Meitemark krøpet forbi under dem, kunne det gått riktig ille. M greide akkurat å holde seg fast i Markus da han forsvant.
- Ikke så fort, ropte M. – Jeg tror ikke jeg greier å holde meg fast. Hvor har du tenkt deg, forresten? Og hvor ble det av Spring Spretthale?
- Jeg er med, ropte Spring, - men nå tror jeg at jeg er nødt til å slippe. Noen ganger kryper Markus så dypt at det er umulig å finne opp igjen. Mange i spretthalefamilien har forsvunnet på den måten. Gjør du som jeg og slipp taket. Da er det håp for oss.
- Nei, dette er for skummelt, stønnet M. – Klissete er jeg også etter å ha holdt meg fast i Markus. Han var jo full av slim!
Et øyeblikk etter stod M på badet og såpet seg inn under dusjen.
- Sannelig er jeg glad jeg er den jeg er, sa hun til feen før hun lukket øynene og sovnet.
Spring, sprang, sprute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar