932. Historien om Sølvi Sønnavind
- Nå er det sommer, og hva er da mer naturlig enn å hilse på Sølvi Sønnavind, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M. – Sølvi har for vane å stå tidlig opp om morgenen, ja, nesten like tidlig som Solfrid Sol.
- Hvor kan vi finne Sølvi, måtte M spørre. – Er det ikke snart sengetid for henne?
- Vi tar bare turen ut til Paradisbukta. Det er ett av stedene hvor Sølvi liker å være om sommeren. Der er det masse blide barn som elsker å plaske i sommervarmt badevann.
- Da vil jeg ha med badetøy, sa M. – Det kan være deilig med et kveldsbad. Jeg bare håper det er mer enn 18 grader i vannet.
- Kan ikke jeg også være med, spurte Vivian Vifte. – Hvis Sølvi er trett etter en lang dag, kan jeg også lage litt avkjølende vind.
- Men hvor har du tenkte å ta strømmen fra? Det er ikke noen kontakter i Paradisbukta så langt jeg vet.
- Det glemte jeg, sa Vivian. – Da får jeg nok holde meg hjemme. Ser deg senere.
Dermed ble det bare feen og M som dro ut til Paradisbukta.
Selv om det var blitt kveld, var det mange som var ute i vannet.
- Men hvor er Sølvi Sønnavind? Det er knapt en krusning ute på sjøen så langt jeg kan se, sa M.
- Jeg har nok blåst fra meg for dagen, hvisket Sølvi. – Slik er det rett som det er på varme sommerdager. Men jeg har laget noen fine bølgemerker ute i sanden hvis du vasser ut. Akkurat det har jeg trent på i millioner av år, og der er jeg ekspert. Hvis du og fru Fantasia har tid, kan jeg vise deg hva jeg laget for lenge siden. Da må vi ta turen opp i høyden.
Feen fant frem en neve med stjernestøv. Litt etter stod de ved siden av en merkelig stein.
- Det er det rareste jeg har sett, sa M. – Hvordan kan det ha seg at du har laget slike merker i denne steinen?
- Jeg husker det nesten som det var i går selv om det er millioner av år siden jeg laget disse bølgeslagsmerkene. Denne steinen var sand på bunnen av en innsjø for lenge siden. Jeg blåste over vannet der en ettermiddag akkurat som i dag. Den gangen var det ingen barn som badet der. Det var ingen å snakke med andre enn trærne som vokste innenfor stranda. På ett eller annet vis må disse bølgemerkene ha blitt til stein. Kan hende vil de merkene jeg laget i dag her i Paradisbukta bli til stein en gang om lenge, lenge.
- Hvis jeg lager fotavtrykk her, vil kan hende de også bli til stein en gang, spurte M og så opp på feen.
- Du kan jo prøve, sa fru Fantasia. – Det spørs bare om det vil være noen her og lete etter de bølgeslagsmerkene når de en gang kan hende er blitt til stein. Det aller meste som blir skrevet i sand, blir borte. Men hvem vet?
- Jeg vet at det hender av og til rundt i verden, sa Sølvi Sønnavind før hun forsvant med et lavt sukk.
Sunn, sand, suddeliute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar