933. Historien om Siri Sypike
- Det er mye rart som gjemmer seg i havet, sa fru Fantasia og satte seg på sengekanten ved siden av M. – Skulle jeg fortelle om alt som er der, ville jeg aldri bli ferdig med å fortelle.
- Er det så mange som lever i havet, spurte M.
- Ja, det går ikke an å forestille seg hvor mange det er. En av dem er Siri Sypike.
- Det er henne vi skal hilse på i kveld. Hun holder til like utenfor Paradisbukta. Vi drar nå med en gang, sa feen og drysset litt stjernestøv over M.
Siri smatt under en stein da M fikk øye på henne i vannet.
- Siri Sypike er litt tilbakeholdende av seg, sa feen.
- Men hvorfor har hun så store øyne?
- Det skal jeg si deg, sa Siri Sypike. – Det hadde seg nemlig slik at en gang i livet var vi tre søstre. Hvis du vil, kan du lese om oss i et eventyr som heter «De tre mostrene». Mitt lodd var å sy klær. Det drev jeg med fra da jeg var ung. Øynene mine vokste og ble større og større.
- Til slutt visste jeg ikke min arme råd. Årene gikk, og snart ble jeg sikker på at øynene ville falle ut av hodet mitt om jeg ikke gjorde noe med det. Øynene rant og rant, og jeg måtte gjøre noe ellers ville det ende ille. En kveld satt jeg ved stranda og gråt. Plutselig hørte jeg det plaske i tangen. Det var ingen andre enn Torstein Torsk som tittet opp av vannet.
- Hva er det du gråter for, spurte Torstein.
- Nå har jeg sydd og sydd all min dag, sa jeg. - Øynene mine bare vokser og vokser og blir rødere og rødere, og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.
- Jeg vet råd, sa Torstein. – Gjør du som andre har gjort før deg og hopp i havet, så skal du se at alt vil ordne seg.
- Jeg gjorde så, og nå har jeg det fint, sa Siri Sypike. – Jeg er liten og nett. Store øyne har jeg, men det er bare fint her i vannet. Da kan jeg se alt som rører seg, og det er nok av plasser å gjemme seg. Jeg fikk til og med et lite skjegg av Torstein.
- Akkurat det husker jeg godt, sa feen. – Torstein hadde et alt for stort skjegg en gang i tiden, og det skjegget var han så stolt av at han plaget mange andre fisker. Jeg slo på skjegget med tryllestaven, og det var den lille biten som falt av som du fikk.
- Det husker jeg, sa M. – Det var i godnatthistorie nummer tre om Torstein Torsk og skjegget hans.
- Så det er derfor jeg har et lite skjegg under haken, sa Siri Sypike. – Jeg har bestandig undret meg over hvor det kom fra. De fleste piker har ikke skjegg i det hele tatt. Men det som er sikkert, er at siden den dagen jeg hoppet i havet, har jeg ikke sydd et eneste sting.
Sting, stang, stutteliute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar