942. Historien om Snøfrid Snømus
- I kveld har jeg med Snøfrid Snømus, sa fru Fantasia og satte seg på sengekanten ved siden av M.
- Er hun i familie med Solfrid Snømus som Leif Lemen var så redd for?
- Vi er søsken, sa Snøfrid og tittet frem.
- Hvor det ble av Solfrid, vet jeg ikke. En solfylt vårdag med skaresnø forsvant hun bare. Så var det jeg som måtte passe på familiehiet hvor jeg var født.
- Holder du til der fremdeles, spurte M.
- Ja, jeg bor i grunnmuren under en hytte. Bli med, så skal jeg vise deg. Men ikke si til noen hvor den hytta er. Det er nemlig et stort spiskammers der som jeg har funnet frem til. Der er det lagret massevis av godbiter som jeg kan kose meg med hele vinteren. De som eier hytta, tror det er mus som forsyner seg. Akkurat det passer meg bra, for jeg lar meg ikke lure av musefellene hytteeieren setter opp.
- Kan jeg bli med deg til den hytta, spurte M.
- Er du ikke litt stor, sa Snøfrid og klødde seg i hodet med venstre forlabb.
- Det ordner jeg, sa feen og trakk frem posen med stjernestøv.
Litt etter stod de ved hytta. Grunnmuren og hele hytta var laget av stein med små sprekker over alt.
- Men dette er jo Peer Gynthytta i Rondane, utbrøt M. - Den har jeg hørt om.
- Ja, det er en skikkelig fin plass. Både sommer og vinter. Om sommeren er det mange fotturister som kommer hit. De pleier å sitte utenfor å spise maten sin. Når hytta er åpen, hender det at de ikke gidder å bære matpakkene sine tilbake og legger dem igjen til meg. Du aner ikke hvor mye snømussnask de har med seg. Flere ganger har jeg blitt med noen av turistene tilbake. Fjols Fjellturist er en av dem som ikke er så nøye med å passe på tingene sine. Jeg har sneket meg med i sekken hans mange ganger. Fjodor Fjellstøvel har sett meg flere ganger, men han er grei og sier ikke noe til Fjols. En gang la jeg meg til og med til å sove i Fjodor. Det luktet litt av sure tær, men jeg er ikke så nøye på det.
- Det var vel ikke så ille, tenker jeg, for Ulla Ullsokk passere på å vaske seg rett som det er, og ullsokker lukter ikke så vondt som bomullssokker, sa M.
- Men så glemte Fjodor å vekke meg da Fjols skulle på tur! Da skal jeg si det ble leven. Jeg ble så redd at jeg bet meg fast i stortåen hans. Hadde ikke Ulla vært så tykk som hun er, ville ikke Fjols kommet på tur den dagen. Jeg slapp unna uten skade og greide å gjemme meg i sekken hans og ble med tilbake hit. Her tenker jeg å være denne vinteren. Hvis du ser etter, har jeg allerede skiftet til den hvite vinterdrakten min.
Snøs, sneis, snuste, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar