947. Historien om Døldis Dørklinke
- Nå er det mange som har lyst til å være med i godnatthistoriene når de ser det nærmer seg slutten, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M.
- En av dem er Døldis Dørklinke.
- Døldis er av det tålmodige slaget. Hun har sittet på samme dør så lenge hun kan huske, og hun har litt av hvert å fortelle.
- Hvor er det hun holder til, spurte M.
- Hun er å finne på hovedinngangsdøren til en stor bondegård. Vi skal besøke henne nå, sa feen og drysset stjernestøv over M.
Litt etter stod de på trammen til gården.
- Er det dere, spurte Døldis. – Det var på tide. Dere får bare komme inn så vi kan prate litt. Dere trenger ikke stå utenfor, for jeg går tvers gjennom døra. Slik er det med oss dørklinker. Det er ikke nok å klemme oss ned for å komme inn. Vi må klemmes ned innenfra for at man skal komme ut. Det var bra dere kom til riktig dør. Rett ved er kjøkkeninngangen. Fra gammelt av var det den som ble brukt når folkene som arbeidet på gården kom inn for å spise. Hvis dere ser godt etter, kan dere se at Dildas Dørklinke er mye mer slitt enn meg. Jeg tror faktisk det ikke er lenge til hun må skiftes ut. Selv holder jeg nok i mange år ennå.
- Her har til og med kongen vært på besøk en gang for lenge siden. Husker jeg ikke feil, het han Oscar og hadde et totall etter navnet sitt. Dessuten hadde han en fin bart, husker jeg, og så var han svensk. Jeg har ikke glemt hvordan han trykket med ned og åpnet døren. Inne i storstua var bordet dekket med de fineste matretter.
- Ja, jeg har hørt at mange snakker om kongelige måltider når det er mye god mat, sa M.
- Jeg var glad at jeg var både på innsiden og utsiden av døra. Ellers hadde jeg ikke kunnet følge med det som skjedde ved bordet den dagen. Det er ikke hver dag en konge kommer på besøk. Senere kom det et stort bilde av kongen som ble hengt opp på veggen. Ja, det var ikke et ordentlig maleri, bare en kopi, men det har fått hedersplassen på veggen i stua.
- Den gangen var det ikke noe som het fargefotografier, og det var bare malerier som dugde. Jeg har ikke glemt da kong Oscar gikk fra matbordet og tok tak i meg. Han hadde glemt å tørke seg på hendene med servietten. Da husbonden så det, sa han at ingen skulle tørke av meg så lenge jeg satt i døra. Hvis du ser godt etter, kan du se fingeravtrykkene til kongen på undersiden av meg. De ble lakket over for at de ikke skulle forsvinne. På grunn av de fingeravtrykkene tror jeg at jeg kommer på museum når jeg blir gammel og slitt, men det blir nok lenge til, håper jeg. Husk nå endelig å være forsiktige når dere trykker meg ned når dere går ut, avsluttet Døldis Dørklinke.
Klink, klank, klute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar