931. Historien om Vagn Vaniljekrem
- Vagn Vaniljekrem har lenge vært sur fordi han ikke fikk være med i historien om Skule Skolebrød, sa fru Fantasia da hun satte seg ved siden av M. – Derfor tok jeg med Skule i kveld for å rette opp akkurat det.
- Det var på tide, sa Vagn Vaniljekrem. – Hva ville vel Skule vært uten en deilig gul klatt med vaniljekrem i midten? Han ville ikke vært bedre enn en skive av Brørs Brød uten pålegg. Jeg synes det skulle vært pålagt å bruke meg mye mer. Ja, ikke akkurat på Brørs Brød. Brørs er best med annet pålegg. Jeg tenker på alle kakene. Bløtfrid Bløtkake for eksempel. Bløtfrid vil helst ha krem laget av Krim Kremfløte fordi hun liker å ta seg ut. Men den kremen smaker nesten ingen ting. Etter min mening er det bare jåleri med slik krem.
- Det er klart hun ser veldig fin ut, Bløtfrid, men det er det med smaken. Hadde det ikke vært fordi hun pyntet seg med bær oppå, ville hun vært ganske smakløs. Ja nettopp! Smakløs er ordet. Til og med Iselin Iskrem har skjønte betydningen av å smake vanilje.
- Iselin? Var ikke det hun som ble kalt kronesis før?
- Det stemmer, men det er lenge siden. Det var den gangen hun bare kostet en krone i butikken. Nå er Iselin mye dyrere, men ennå har hun ikke kostet på seg å ha en klatt vaniljekrem i midten.
- Tror du det ville vært noe godt, spurte M.
- Det er jeg helt sikker på. Det er bare det at ingen har tenkt på det før. Vaniljekrem kan brukes til det meste. Jeg husker den gangen Skule Skolebrød og jeg var på skirenn. Det var femti kilometer langrenn i Holmenkollen for mange år siden. Den gangen var det populært med skolebrød over alt. Skiløperne begynte å bli slitne. Sultne var de også. Da var det noen som ga dem skolebrød for at de skulle makte å holde farten til mål. Etter mange kilometer var skiene blitt bakglatte i motbakkene. Jeg husker det spesielt fordi en av skiløperne mistet meg ned i skisporet. Der ble jeg liggende helt til nestemann kom pustende og pesende. Han hadde litt klister igjen under skiene, og jeg ble sittende i klisteret. Akkurat det gjorde susen. Han fikk nytt feste i motbakken og sprang forbi løperen foran. Det endte med at han vant uten at han helt skjønte hvorfor. Men da han så meg under skiene sine, forstod han hva som hadde skjedd. Jeg fikk kontakt med Swix skimøringsfabrikk og siden gikk det slag i slag.
- Det har jeg aldri hørt om, sa M.
- Nei, det er en stor hemmelighet som bare Swix, du og jeg vet om. Du må love ikke å si det til noen.
- Jeg har hørt at mange skiløpere elsker å spise skolebrød, sa M. – Så det er derfor altså. De bruker vaniljekrem under skiene når det er vanskelig skiføre.
- Ja, men ikke si det til noen. Jeg liker meg nemlig best sammen med kaker og annet bakverk. Å sitte i klisteret er ikke akkurat morsomt.
- Kors på halsen, sa M. - Det lover jeg.
Vanilinne, vanilate, vanilute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar