925. Historien om Vedbjørn Vedkomfyr
- Vedbjørn Vedkomfyr hører til de som sverger til hyttelivet, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M. – Ikke noe er så kjekt som å lage mat og koke kaffe når det er ved som må til. Helst skal det være bjerkeved, men tyrived er også greit, sier Vedbjørn.
- Vedbjørn har snakket med Strunt Strøm som holder til i elva ikke langt fra hytta dere Vedbjørn holder til.
- Ikke finn på å bli bygd ut og bli brukt i kraftverk, sier Vedbjørn. – All mat blir bedre når det fyres med ved. Skulle det komme elektrisk strøm her i hytta, vet jeg ikke hva jeg skal finne på. Mange vedkomfyrer har fire ben, men jeg har ingen. Så hva skal jeg gjøre om ingen har bruk for meg? Jeg kan jo ikke gå min vei uten ben. Dessuten er jeg alt for tung til å bli løftet på. Kan hende det går om det er fire sterkinger til å løfte meg, men jeg tviler på det.
- Heldigvis tror jeg hytteeierne mine ikke tenker på å skifte meg ut. De er nøye på å stelle godt med meg. Minst to ganger i året setter de meg inn med ovnssverte slik at jeg skal se svart og fin ut. Det er så trivelig å bli pusset og stelt med. Jeg har sett nok av andre ovner som får dårlig stell og ser brune og fæle ut.
- Hytteeierne mine liker å fiske og gå på rypejakt. Jeg er ikke akkurat så begeistret for det. Jeg mener at fisk er til for å svømme og ryper er til for å fly, men hva kan jeg gjøre med det? Siden jeg ikke har ben, kan jeg jo ikke gå min vei. Men jeg har sagt at skal jeg lage rypegryter, skal det være fløtesaus. Når det er ørret jeg skal lage til, må det være rømmesaus og helst av seterrømme som er laget på setra nede i lia her. Den seterrømmen som er i butikken, er ikke like god til fjellørret.
- Det fine med å være vedkomfyr, er at hytteeierne mine får både i pose og sekk. Det blir varmt i hytta samtidig som jeg holder på med matlagingen. I fjellet kan det rett som det er være ganske så kaldt, og da duger det ikke med elektrisitet eller gass. Det er bare ved som lager ordentlig god varme. Derfor skjønner jeg virkelig ikke at det ikke er flere som har vedkomfyrer til bruk om vinteren. Peis er det mange som skal ha, men oss vedkomfyrer er det ikke mange som vil sette på kjøkkenet i stedet for nymotens elektriske komfyrer. Kanskje de synes at jeg ikke er fin nok? Men får jeg en skikkelig omgang med ovnssverte, vet jeg ikke noen som er så staselige som meg.
- Disse tobeiningene er noen rare skapninger av og til. De er veldig nøye på hva de tar inn i huset, men se bare på hvordan mange av dem kler seg!
- Hadde jeg gått rundt med hull i buksene, ville jeg skammet meg. Når jeg ser slikt, er jeg glad jeg bare er en helt vanlig vedkomfyr. Hytteeierne mine kler seg aldri slik.
Komfar, komfyr, komfute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og å var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar