924. Historien om Strond Strandreke
- Det er mye rart som reker i flomålet, sa fru Fantasia og holdt frem et lite glass med vann. Der svømte et lite kryp omkring.
- Hvem er det, spurte M.
- Strond Strandreke heter han, og nå tror jeg vi skal ta turen til Paradisbukta og sette ham ut i vannet igjen. Han trives nok ikke godt i dette lille vannglasset.
- Det skal være sikkert, sa Strond. – Jeg liker meg best der hvor det er mye ålegress å gjemme meg i.
- Før så jeg ofte Ågot Ål i ålegresset, men nå har jeg ikke sett verken henne eller familien hennes på lange tider. Det er i grunnen bra, for da får jeg ha ålegressengene for meg selv. Ågot var ram til å forsyne seg av oss strandreker. Nå gleder jeg meg til sommeren. Det er en trivelig tid i ålegresset og fjæra.
- Jeg liker også sommeren, sa M, men jeg kunne jo ønske at det var litt varmere i vannet.
- Da synes jeg du burde få deg en våtdrakt slik som Dykkert Dykker har om sommeren. Da kan du være nesten så lenge du vil i vannet.
- Når du har med deg fru Fantasia, kan sikkert hun ordne med det på flekken. Da kan vi to bade sammen. Det er så mye rart jeg har lyst til å vise deg. Våtdrakt og dykkemaske er alt du trenger. Og kanskje et par svømmeføtter.
- Det fikser jeg sa feen.
Og vips så lå M og plasket inne på grunna i Paradisbukta.
- Hvor har du gjort av deg, Strond? Jeg kan ikke se deg!
- Jeg ligger her på sandbunnen og venter på deg.
- Sannelig var det vanskelig å se deg.
- Nå kan du bare legge deg ned og følge etter meg, sa Strond.
- Der har vi jo Sander Sandflyndre. Han har jeg hilst på før.
- La Sander ligge i fred. Han har gravd seg ned i sanden, og da liker han ikke å bli forstyrret. Vi hilser heller på Hogne Hummer. Han hører liksom til i familien.
- Er Hogne Hummer i slekt med deg?
- Ja, det er vel lett å se. Han har ben akkurat som meg og liker å krabbe på bunnen. Dessuten svømmer vi på akkurat samme måten. Akkurat som Hogne, slår jeg halen under meg og svømmer baklengs. Bare se hvordan jeg gjør det.
Dermed slo Strond med halen og forsvant inn i ålegresset.
- Så flott, sa M. – Jeg skulle ønske at jeg også kunne svømme slik.
- Du kunne nok kanskje lære det, men jeg tror ikke kroppen din er laget slik som kroppen min. Det er nok best at du bruker svømmeføttene. Det fine er at når jeg svømmer baklengs, kan jeg holde øye med deg. Slik var det når Ågot Ål ville ha tak i meg også. Jeg passet på at jeg så henne hele tiden. Hadde jeg svømt slik som deg, tror jeg ikke det ville gått bra. Men hvor har Hogne Hummer gjort av seg i dag? Han skulle vel aldri ha gått i en hummerteine sist høst?
- Jeg har i grunnen ikke lyst til å håndhilse på Hogne. Han skal være veldig hard i klypa. Dessuten er det snart sengetid, og jeg synes det begynner å bli litt kaldt å bade.
Strind, strond, strute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar