902. Historien om Solve Stoppesopp
- Er det du som har laget dette hullet i Ulla Ullsokk, spurte fra Fantasia og satte seg ved siden av M. Hun holdt en sokk med et kjempestort hull i hånden.
- Det ble bare et hull, svarte M. – Plutselig var det der, og jeg vet ikke hvor det kom fra. Et hull er jo egentlig ingen ting i det hele tatt. Før var det sokk der, nå er det ikke noe.
- Da tror jeg vi må få tak i Stina Stoppenål. Hun kan det der med å stoppe.
- Det er bare det at Stina er spiss som bare det. Jeg tror ikke det er lurt å stoppe i vei bare med fingrene til hjelp. Derfor tok jeg med meg Solve Stoppesopp. Han er god å ha når det er store hull som skal stoppes.
- Ja, jeg husker du nevnte Solve i historien om Stina Stoppenål for lenge siden. Det var han som var laget av et emne fra Sveingrim Svartor, var det ikke?
- Sannelig er jeg imponert over husken din, sa feen.
- Det er jeg også, tilføyde Solve Stoppesopp. – Endelig er det litt bruk for meg. Det er synd å kaste sokker som bare har fått hull på seg. De som driver med bruk og kast, burde fått seg en dask, mener nå jeg. Det vet jeg noe om, for en dag ble jeg rett og slett bare kastet! Det er noe av det verste jeg har opplevd. Hele mitt liv hadde jeg ligget trygt i syskrinet sammen med alle vennene min. Det var forresten mens jeg sov det må ha skjedd. Plutselig en morgen våknet jeg midt i granskogen og var helt alene.
- Hva er du for en, var det en som spurte meg før jeg hadde våknet ordentlig.
- Er du en av oss, hørte jeg. Hadde jeg hatt hender, ville jeg gnidd meg i øynene, men det var ikke til å tenke på for jeg har verken hender eller øyne.
- Jeg er Roger Rødskrubb, sa stemmen. - Jeg får spørre en gang til. Er du en av oss?
- Du er ikke helt ulik meg, men det ser ikke ut til at du hører hjemme her i skogen? Kan jeg hjelpe deg? Du har kanskje kommet bort fra familien din? Jeg skjønner du hører til soppfamilien, men det er ikke lett å se hvilken familie. Selv hører jeg til rørsoppfamilien, og du er iallfall ikke en av oss. Ikke er du en av skivesoppfamilien heller, kan jeg se. Du har ingen skiver på undersiden. Du er vel ikke en røyksopp?
- Nei, jeg er en helt vanlig stoppesopp, svarte Solve.
- Hva slags sopp er det? Er du spiselig slik som jeg?
- Ikke det jeg vet. Jeg har holdt til i syskrinet helt siden jeg ble dreiet av et emne fra Sveingrim Svartor.
- Sveingrim Svartor! Han kjenner jeg godt. Jeg liker å vokse mellom røttene hans. Nå roper jeg på ham. Kanskje han kan hjelpe deg?
- Kan han det, tror du, spurte Solve.
- Og det kunne Sveingrim, avsluttet feen. – Om nettene er det nemlig slik at trærne kan gå om de vil. Da hender det at røttene blir løs fra bakken og at trærne kan gripe ting med greinene sine. Det var det som hendte den natten og gjorde at Solve Stoppesopp var tilbake i syskrinet neste morgen.
- Takk og pris for det, utbrøt Solve. – og nå kan du gå i gang med å stoppe, sa han til M.
Stipp, stopp, stute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar